Etter vanlig norsk forhåndsopphausing før enkeltstående kvalifiseringskamper, håpet og troen på en ”trenerfrelser” som skal lede de norske spillerne til det forjettede VM-land - kommer den ubehagelige skuffelsen og frustrasjonen over de tapte poeng og at vi ikke får det til.

Og dette avler mange forskjellige ytringer og uttalelser om årsaker, hva som er galt og hva som må gjøres. Blant annet har mange pekt på fotballferdigheten og manglende dyktighet i den som et vesentlig problem og som kommer spesielt tydelig fram i møte med lag som Nederland.

For en som har snakket, skrevet og lagt opp kurs om fotballferdighet i NFF i vel 30 år, registrerer jeg det som positivt når også de som alltid skriver og prater og de som alltid (og alltid de samme!) blir spurt fremholder dette som viktig å fokusere på.

Men måten, lettvintheten og overfladiskheten det ofte blir gjort på, viser både en skremmende kunnskapsløshet og en manglende forståelse for hva utvikling - og i dette tilfellet hva spillerutvikling innebærer - og ikke minst hva som er gjort innenfor dette området gjennom mange år.

Som pensjonist på andre året gremmes jeg i stor grad over dette. Jeg vet også at min etterfølger i NFF, Dag Riisnæs, gjør det - og jeg vil tro at de mange spiller- og trenerutviklere over det ganske land som daglig jobber innenfor området, føler dette ganske urettferdig og  flåsete.

Men før jeg går videre på dette, må jeg først klargjøre et vesentlig forhold - forholdet mellom de to ordene i overskriften.

Landslaget

Hva et landslag gjør i nåtid, fra kamp til kamp, måten landslagstreneren velger å spille på når det gjelder retningslinjer for organisering og gjennomføring og hvordan spillerne utfører dette - er en  egen sak som selvfølgelig er interessant å diskutere, og som bør diskuteres blant annet ut fra det ferdighetsnivået dagens aktuelle spillere besitter.

Det som gjøres og skjer med et A-landslag må derfor sees på som et helt avgrenset område - og som altså bør vurderes og behandles som sådant.

Utvikling og spillerutvikling

Spillerutvikling, derimot, inkludert det mest sentrale i den, ferdighetsutviklingen, er en helt annen sak. Den innebærer en anselig mengde fotballaktivitet og en kontinuerlig påvirkning av enkeltspillere gjennom trening og matching over lang tid - over mange år!

Og i den sammenheng har NFFs utviklingsfolk på alle tre nivåer -  klubb, krets og NFF sentralt - med retningslinjer for utviklingen av trenere og spillere på ulike nivåer, organisert opp og videreutviklet opplæringsmiljøer i kretser og toppklubber med tanke på utvikling av de beste spillerne. I tillegg er det utviklet et bredt anlagt kurs- og opplæringstilbud der fotballferdigheten har vært og er i sentrum.

Tidsperspektivet og utvikling

Dette arbeidet gjenspeiles nødvendigvis ikke i ferdigheten til dagens A-landslagsspillere, men gjør det og vil gjøre det på de aldersbestemte nivåene.

Ferdighetsfremgangen bekreftes av de aldersbestemte landslagstrenerne.

Dette vil i sin tur gi et bedre ”arbeidsverktøy” for framtidens A-lagsspillere.

Og da kan forhåpentligvis diskusjonen om måten å spille på bli noe mer nyansert enn dagens.

Kunnskapsmangel og historieløshet

Derfor er det ganske frustrerende å oppleve at både sentrale trenere og mediepersoner uttaler seg så skråsikkert om hva som bør gjøres og hva som er viktig uten å være opptatt av å sette seg inn i hva som har vært gjort og gjøres - og uten å bry seg om tidsperspektivet - og det bibringer ikke en utvikling noe som helst.

Vi starter altså ikke på null. Det er gjort et ganske omfattende grunnlagsarbeid over tid på utviklingssiden, som har kommet et godt stykke på vei i positiv retning - og der resultatene begynner å vise på den oppvoksende kunstgressgenerasjonen.

Men selvfølgelig er det enda en lang vei å gå.

Og utviklingsveien er alltid lang og resultatene kommer derfor langsomt - noe som krever en god del tålmodighet - og jeg vil tilføye standhaftighet til å holde en stø kurs over lang nok tid.

Utvikling innebærer at man arbeider etter et mål og en plan over tid, får mange nok med på et kontinuerlig arbeid etter felles retningslinjer. Det gjelder å jobbe videre med utgangspunkt i dette grunnlaget, prioritere og forsterke sentrale punkter i organisering og faglige budskap, men i tillegg bli mye bedre til å promotere disse føringene.

Jeg tør uten blygsel påstå at NFF i dag besitter den nødvendige fagkunnskap og har vel funderte retningslinjer for både utdanningstiltak og spillerutvikling som over tid vil gi ønsket utvikling.

Utfordringen ligger imidlertid i at flest mulig som arbeider med barn og unge tilegner seg disse føringene - og der ligger altså et stort forbedringspotensial!

For en nærmere utdyping av hva NFF legger i og jobber etter i spillerutviklingssammenheng, vil jeg på det sterkeste henvise til brosjyren ”Spillerutvikling i et helhetlig perspektiv” - et perspektiv som mange kan ha godt av lese og tenke nøye over!

(Du finner den ved å gå inn på www.fotball.no, under hovedmenyen ”Breddefotball”, videre  ”Spillerutvikling” i denne og derunder ”Brosjyre”)

PS. Ferdighetsbegrepet

Det brukes dessverre med mange forskjellige betydninger som skaper unødig forvirring.

Minner derfor om den definisjonen som brukes og skal brukes i all NFF-skolering:

”Fotballferdighet er hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger for å skape og utnytte spillsituasjoner til fordel for eget lag”

Det er altså helheten ”Valg og utførelse” som må beherskes i alle de utallige situasjoner en spiller står overfor i en kamp - og det er denne helheten som må læres gjennom uhorvelig mengder fotballaktivitet over mange år fra tidlig alder av!

Andreas Morisbak

Tidligere utviklingssjef i NFF