Denne uken er Norges antatt mest talentfulle fotballspillere mellom 15- og 16-år samlet på Statoil Talentleir i Porsgrunn. Spørsmålet er om alle de med faktisk størst potensial er tatt med.

Den relative aldereffekten er en begrep som sikter til at de beste spillerne ofte er født tidlig på året. De har fått litt lenger tid på å utvikle seg, noe som samtidig gjør det vanskeligere for de som er født sent på året å vise seg frem.

Jan-Roar Saltvik er fagansvarlig for spillerutvikling i Norges Fotballforbund. Han mener seleksjonsstrukturen i utviklingsarbeidet er mangelfull, noe som hindrer ytterligere vekst i norsk spillerutvikling.

- I jakten på å finne den beste spilleren bruker vi kampen som observasjonsarena. Hvis vi går etter kampen og spør den beste spilleren når han er født er det 75 prosent sjanse for at spilleren er født før 1/7, sier han.

De fysiske forskjellene jevner seg ut jo eldre spillerne blir, men tiden gjør også spillerne mer modne. Modenheten kommer med antall sesonger og kamper man har spilt fotball.

- Problemet er at vi velger å se de beste og lar dem få være med på tiltak. Da får de ytterligere modning, referanser og motivasjon, men samtidig øker avstanden til de som ikke får være med. Det blir til slutt en selvoppfyllende profeti hvor de som når frem er de vi selv har matet, mens vi har latt de andre sulte i hjel, forklarer Saltvik.

Les også: - Fotballen må skje i en norsk samfunnskontekst

Begrenser toppnivået

Den relative alderseffekten vises tydelig i statistikken. For mer folkerike nasjoner er det ikke et like stort problem, men for et lite land som Norge er dette et element som kan begrense nivået på toppfotballen.

- Det er greit for Spania, Frankrike og England å gjøre det slik fordi de har så mange som er født første halvåret at potensialet på ferdighetsnivået ikke blir noe dårligere. For oss som ikke har så mange å ta av blir det som å grave vår egen grav, sier Saltvik og fortsetter:

- Vi har så få spillere på alderbestemte landslag født siste kvartal. På regionslaget i Oslo for gutter er 95 prosent født første halvår. 4,5 prosent er født i tredje kvartal. Det vil si at om du er født i Oslo eller Akershus, ikke tilhører en toppklubb og født andre halvår, så har du nesten ikke tilgang til de arenaene som gjør det til en toppspiller.

Varsler tiltak

Dette er et konkret tema som skal diskuteres i NFF utover sommeren. Tidlig på høsten skal de tas en avgjørelse om veien videre. Saltvik trekker frem Sveits som et eksempel til etterfølge.

- I Sveits kan de årsaksforklare at endring i strukturen har gjort ting bedre. De har laget en strukturtilnærming som sier at spillere født før 1/7 skal ivaretas på egne tiltak med egen oppfølging. Det betyr at på treningsfeltet i en klubb, i en krets og i forbundsregi, så deles gruppene inn etter hvilket kvartal eller halvår de er født i. Det samme gjøres i kamp. Det gjør at man hele tiden bygger muligheter for de som er født seint. Da vil de få tilløp til de samme referansene som de som er født tidlig og sannsynligvis få ut potensialet sitt på en enda bedre måte.

- Dette mener jeg er fullt gjennomførbart i Norge. Jeg ønsker å lage en struktur der vi skal ha med x antall prosent spillere født andre halvår og i siste kvartal, fortsetter han.

Relativ befolkningseffekt

Et annet relevant begrep i denne sammenheng er relativ befolkningseffekt. Begrepet sikter til at de nest beste spillerne i folkerike kretser og regioner kan være bedre enn de beste i mindre kretser og regioner, men det er mye vanskeligere for dem å bli lagt merke til. Kombinerer man dette med den relative aldereffekten får man en lite gunstig effekt på spillerutviklingen.

- Er du født i januar, spiller i Alta og er venstrebeint venstreback. Da seiler du oppover kjempelangt, helt til du har spilt så mange landskamper mot gode motstandere at du kommer på G19-nivå før du blir konkurrert ut. Da har vi hatt med en spiller på G15, G16, G17, G18, G19 som har tatt opp en plass fordi han ikke var god nok til slutt, eksemplifiserer Saltvik.

- Jeg er mest bekymret for spillerne på nivå 2 i Oslo. Er du 15-16 år og på nivå 2 der, blir du ikke sett selv om mange av dem har like mye potensial som de som blir sett. Det samme gjelder for eksempel i Trondheim i forhold til bygda. Er du på nivå 2 i Trondheim kontra den beste på Tynset, har du et problem selv om du kan være bedre.

For å begrense befolkningseffekten mener Saltvik at man må diskutere og gjøre de mest folkerike kretsene, da særlig Oslo Fotballkrets, om til en egen region.

- Det vi må diskutere er om Oslo skal være en egen region. Så vil de tre andre kretsene i region 5 utrede en egen region. Da ser man på befolkningsgrunnlag, klubbgrunnlag og spillergrunnlag. Jeg mener dette er riktig å gjøre, avslutter Jan-Roar Saltvik.

Jan-Roar Saltvik mener Norge ikke har råd til ikke å ta hensyn til relativ alderseffekt.