Hvor gode er norske talenter?

Mange norske fotballtilhengere følger i disse dager ivrig med på VM-fotballen som ruller i Sør-Afrika, men igjen er det et verdensmesterskap uten norsk deltagelse. Og herrelandslaget er ikke det eneste norske landslaget som ikke har klart å kvalifisere seg til mesterskap i år. G17-, G19-, J17- og J19-landslaget ble alle slått ut i kvalifiseringen, selv om flere av lagene var svært nær å komme gjennom nåløyet. Unntaket er kvinnelandslaget, som ikke har mesterskap i år, men som ser ut til å komme seg videre i VM-kvalifiseringen.

Så hvor gode er de norske fotballtalentene? Det spørsmålet stiller Jan-Roar Saltvik, NFFs fagansvarlig for spillerutvikling i aldersgruppen 13-16 år. Denne uken er han med og leder Statoil Talentleir i Porsgrunn, hvor Norges mest talentfulle 15- og 16-åringer er samlet. Saltvik mener gutte- og jentefotballen har ulike utfordringer i forhold til talentarbeidet.

Jevnere internasjonalt nivå

En overraskelse i år var at det norske J19-landslaget ikke klarte å kvalifisere seg til EM. Riktignok ble de slått ut av topplaget Tyskland i kvalifiseringen, men Saltvik mener nivået i den internasjonale kvinnefotballen har blitt mye jevnere de siste årene.

- På jentesiden er det flere nasjoner som har blitt dyktigere. De dårligste har utviklet seg mye, selv om de har langt igjen, mens de i midtsjiktet har blitt mye bedre. I tillegg har de tradisjonelt beste landene, som USA, Tyskland og Norge, ikke blitt så mye bedre, sier han til fotball.no.

Selv om de norske landslagene er bedre nå kollektivt, mener han at de beste enkeltspillerne var bedre for noen år tilbake.

- De yngre spillerne på a-landslaget nå, som Isabell Herlovsen og Cecilie Pedersen, er spillere som har spilt mye med gutter. Den generasjonen som kommer nå har bare spilt med jenter. Det har gjort at sprikene mellom de beste og nest beste er mindre, men samtidig så var de beste bedre før, forklarer Saltvik.

Matche mot gutter

NFFs strategi er at jenter skal få spille med jenter, noe som har gjort at vi har fått flere jentespillere. Saltvik mener utfordringen er å plukke ut de beste tidlig og gi
de gode treningspremisser.

- Vår oppgave blir å plukke ut de beste og matche de mot gutter. Gjerne allerede i 9-10-11-års alderen. Dette er snakk om utviklingsarbeid med et 5- til 10-års perspektiv.

Samtidig synes han at det gjøres en god jobb på de aldersbestemte landslagene i dag.

- Landslagsarbeidet per i dag står godt i forhold hvordan det jobbes i andre land, sier han.

Gode gutter

Mens jentefotballen har ligget i den internasjonale toppen lenge, er den alderbestemte guttefotballen på full fart fremover.

- Det har nok vært en oppfatning av at guttene ikke har vært gode nok internasjonalt, men det stemmer ikke. Vi klarte riktignok ikke å kvalifisere oss til mesterskap i år, men det var på hengende håret. Vi kan konkurrere og vel så det. Våre beste spillere holder topp internasjonal klasse. Et tegn på dette er at mange spillere spiller i toppklubber i utlandet, og det er et pluss for norsk fotball, mener Saltvik.

Han mener den norske svakheten ligger i at det er for stor forskjell mellom de beste og nest beste spillerne.

- Vi klarer ikke å være gode i turneringer som går over et visst tidsrom. Når avstanden mellom de beste og nest beste er for stor så blir det større belastning på de beste. Dermed blir laget sårbart om de ikke kan spille, noe som igjen fører til en for stor belastning på de nest beste. Dermed forvitrer den kollektive styrken over tid. Vi kan slå de aller beste i den første kampen, men så kan vi fort tape mot et dårlig lag i den neste.

Skjevhet

Saltvik mener en del av denne forskjellen på de beste og nest beste ligger i måten man velger ut og legger til rette for de neste beste. Han ønsker en større diskusjon rundt to begreper; relativ alderseffekt og relativ befolkningseffekt.

Relativ alderseffekt sikter til at de beste spillerne ofte er født tidlig på året. De har fått litt lenger tid på å utvikle seg. Selv om utvelgelsen er tilfeldig, er tendensen klar, og det gjør det vanskeligere for spillere som er født seint på året til å bli lagt merke til.

Relativ befolkningseffekt sikter til at de nest beste spillerne i folkerike fotballkretser ofte er bedre enn de beste i de mindre kretsene. Allikevel er det de beste fra hver krets som blir kalt inn på landslagssamling.

- Sammen gir relativ aldereffekt og relativ befolkningseffekt en skjevhet i utvalget.
Er du for eksempel fra Oslo, blant de nest beste og er født seint på året, så er det vanskelig å bli lagt merke til, sier Saltvik.

- Vi må legge mer til rette for de på nivå to og gi de flere muligheter og tiltak. Og vi bør få inn flere av de nest beste fra de store kretsene. Dette er ting jeg ønsker en diskusjon på, avslutter Jan-Roar Saltvik.