Selve kjernen i fotballens egenart er fotballferdigheten. Derfor er det i vesentlig grad den som må stå i et spesielt fokus for læringen i det langsiktige perspektivet.

Definisjon: ”Fotballferdighet er hensiktsmessige handlingsvalg og handlinger for å skape spillsituasjoner til fordel for eget lag”

Det medfører at spillerne må ha mye øving i å utføre handlingsvalg og handlinger i kamplike situasjoner. Aktivitetene må inneholde handlingsalternativer for spillerne å velge mellom, og spillerne må kunne velge mellom flere måter å utføre handlingen på. En fotballkamp består av en mengde situasjoner som hele tiden tvinger hver enkelt spiller til å gjøre valg for å løse nye oppgaver.

Det innebærer krav om en individuell ferdighetsdimensjon - der et godt og sikkert teknisk repertoar er vesentlig. Det innebærer en relasjonell ferdighetsdimensjon der samhandlingen og forståelsen mellom spillere er avgjørende. I tillegg har en strukturell dimensjon (organisering og retningslinjer for spillet) og kampdimensjonen (hva en motstander tillater og ikke tillater) betydning, men de to første dimensjonene er absolutt de mest vesentlige i denne sammenhengen.

Det nødvendige ferdighetsgrunnlaget kan derfor bare tilegnes gjennom nevnte mengde spesifikk fotballaktivitet, som igjen vil si mengder av smålagsspill, supplert med spill-mot-ett-mål-spill og skudd-på-mål-spill i ulike varianter, samt forskjellige teknikkøvinger, egenaktivitet mot vegg etc. Noe alle gode fotballspillere har gjort i store mengder!

Det er blant annet i denne sammenheng NFF fokuserer så sterkt på femmerfotball (4 mot 4 + keepere) som fotballens grunnspill – som selve hovedspillet for de aller yngste og som et viktig suppleringsspill for alle andre i mange varianter og sammenhenger.
Femmerfotball har alt i seg av dimensjoner som hovedspillet har, men alt foregår så mye oftere og mer intenst enn i 11-mot 11- og 7-mot-7-spillet.

Konsekvensene av dette er ganske klare: Det må legges til rette for, og stimuleres til, at unger kan drive med mye fotballaktivitet i nærmiljøet, på balløkker, i ballbinger, på kunstgressanlegg  - og gjerne i haller -  slik at unger som har lyst kan drive med mye spillaktivitet og annen fotballaktivitet så å si når de måtte ønske. Klubbene bør gjerne gi et utvidet tilbud til de som vil spille og øve mye. Gi et fotballtilbud til disse, gjerne gjennom hele året, og svært gjerne med femmerfotball som spill- og kampaktivitet. Fotballens egenart setter krav til et meget allsidig og variert bevegelsesmønster. I tillegg skal en kunne behandle ballen i en uendelighet av situasjoner. Skal derfor ”ballsidigheten”  bli god nok, må det øves i store mengder helt fra barnealderen, slik en piano- eller fiolinspiller må gjøre – om han/hun skal nå et toppnivå.