For å ta det enkleste og viktigste budskapet først:
For å bli en god fotballspiller, må det utvikles en god og variert fotballferdighet. Det innebærer at en spiller behersker delferdighetene pasning, vending, føring, finting, skudd, heading og 1.forsvarerferdighet - i sammenhengen fornuftige/gode valg og effektiv utførelse i de aller fleste av de situasjonene som oppstår i kamp – selv under press og stor grad av tidsnød. Det er nettopp dette som gjør at de beste fotballspillerne er så gode.

Det må være en stor og omfattende fotballaktivitet fra tidlig barnealder og opp gjennom ungdomsalderen.

For å bli god trengs imidlertid en interesse for, og en holdning til, å øve mye over mange år og til å yte sitt beste individuelt og i et samarbeid med medspillere til enhver tid.

Treningsmengden som må være stor er summen av den aktiviteten som skjer i uorganiserte former, og den aktiviteten som skjer i klubb, krets, forbund og skole. Normalt skjer 90-95 % av all organisert trening i klubb, mens det under den tiden en er elev på videregående skole med fotballtilbud kan komme opp i ca 30 % av treningstiden her.

Egentrening er nøkkelen for mange spillere til å utvikle seg videre. Der terpes det på detaljer til de er automatisert, og de ”utføres av seg selv” i kampsituasjon.