En spiller med stor interesse og gode forutsetninger for å utvikle seg som fotballspiller vil ha mange arenaer å forholde seg til på veien fram til voksenfotballen og eventuelt toppfotballen.

Klubben er den viktigste arenaen. Det er der hverdagen er for organisert aktivitet. Vi vet av erfaring at den uorganiserte aktiviteten går ned i antall timer med økende alder, men antall organiserte treningstimer øker med alder for den som satser mye på fotball.

Det første nivået utover klubb er sonetreninger, som er tiltak iverksatt av kretsen. Her trenes det og spilles kamper i perioden oktober til april. De fleste spillere møter her ett nivå som er jevnere og litt bedre enn de er vant til i hverdagen.

Enkelte kvalifiserer seg gjennom det som skjer på sonenivå til kretslaget. Her gjennomføres det også enkelte treninger og noen få kamper i løpet av året. Nivået er høyere enn på sone.

Skolearenaen gir mange treningsmuligheter i videregående skole gjennom fotball- og idrettslinjer. Også på ungdomsskolen begynner det nå å dukke opp muligheter for å trene fotball innenfor skoletiden.

Noen få blir tatt ut til aldersbestemte landslag, og får internasjonal erfaring gjennom landskamper.
Avhengig av aldersnivå er de ute mellom 20 – 50 døgn pr år.

Samarbeid mellom de ulike utviklingsmiljøene kan være av avgjørende betydning og omfatte

  • Enkeltspilleren i sentrum i forhold til treningshverdag og matching når det gjelder vurdering av riktig utviklingsmiljø og totalbelastning.
  • Tett faglig dialog liten klubb- stor klubb – krets- NFF sentralt – eventuelt fotball-/idrettslinje på videregående skole om hva som gagner spilleren og en eventuell koordinering av totalvirksomhet.
  • Spillerutvikling fra liten klubb – krets – forbund – stor klubb ved å lage en fornuftig utviklingstrapp og vurdere riktig tidspunkt for eventuelt miljøskifte.
  • Tiltak for kompetanseheving fra NFF sentralt og krets mot sonetrenere, spillerutvikler – toppklubb og klubbtrenere på alle nivåer, samt lærere som har fotball i skolen