Det vil være en fordel om en klubb som har en eller flere spillere med spesielle forutsetninger at de har en viss grad av individuell oppfølging. Det har sammenheng med at det vil være flere lag i klubben som kan tenke seg å bruke deres kvaliteter på banen, og i en del sammenhenger vil de også måtte forholde seg til det som skjer på sone-, krets- og nasjonalt nivå. Det er kort vei fra å forvalte en spillers potensial til å forbruke det samme potensialet.


I klubb kan dette legges til en trenerkoordinator-funksjon, eller spillerutvikler. Den som får oppgaven må samarbeide med spiller og lagets trener.

Oppfølgeren bør ha ansvaret for å koordinere alle påvirkere som kan være et par klubbtrenere, skolen og eventuelle trenere på krets/landslagsnivå. Jo bedre de er samkjørte når det gjelder treningsinnhold, intensitet og kampnivå og mengde, jo bedre forutsetninger er det for at spillers prestasjoner utvikles videre.

Totalbelastningen til spiller er vesentlig å følge nøye. Den går på sammensetningen trening – kamper – skole – familie – venner – fritid (arenamodellen). Mengde og intensitet må stå i forhold til hverandre. Det må være nok hvile og muligheter til å koble av samtidig som spiller skal ha overskudd til å prestere på skolen.

Hospiteringsordninger internt / eksternt er et godt og mye brukt virkemiddel, for å gi enkelte spillere utfordringer på rett nivå i trenings- og kampsituasjon. Skal dette gi et godt utbytte bør det være aktiv oppfølging når det skjer og være tett dialog med spiller om opplevelser og erfaringer.

Spillere som er med eldre aldersgrupper i trening / kamp må som regel mobilisere mer både fysisk og mentalt for å prestere godt på nivået. Det er en viktig faktor å ta hensyn til når en vurderer den belastningen spiller utsettes for. Erfaringsmessig kan det gå fra et par uker til et par måneder før dette synes på spiller, eller han/hun sier fra selv.