Differenisering er en viktig del av spillerutviklingen.
| Foto:
Ivar Thoresen /Fotballtreneren
Skal det velges ut noen, eller skal alle få et likt tilbud?
Tilbud om ekstratrening – kriteriet for å delta er å møte opp med en ball, klubben stiller anlegg og trenere til disposisjon. Eller vil det være enda bedre om spillerne organiserer denne økta selv ift hva de ønsker å gjøre og hvordan? Dette vil vise interessen for det de holder på med, og om hvem som har den motivasjonen, holdningen og viljen som må til over tid for å bli en god fotballspiller.
Bruk differensiering i trening med det enkelte lag – det betyr at i visse sammenhenger er de med best ferdigheter sammen, og de som ikke har kommet så langt i utviklingen sammen. Dette for å oppleve mestring og for få utfordringer på rett nivå.
Differensiering i forhold til ulike behov
Differensiering må bli et nøkkelbegrep for å ivareta ulike forutsetninger, lyst og behov:
- i forhold til mestring og utfordringer i treningshverdagen.
- i forhold til ønske og lyst når det gjelder mengde aktivitet og trening.
- i forhold til enkeltspillere og mengde og nivå på matchingen.
Jo nærmere utviklingen kommer opp mot et toppnivå, må en, også i tråd med forannevnte, i mye større grad tenke i retning av enkeltspillere enn lag eller større grupperinger av spillere når det gjelder differensiering.
Differensiering i forhold til klubbmiljø
Til det beste for enkeltspilleres utviklingsmuligheter må en ta hensyn til forutsetninger, ambisjoner, trivsel og tidsinvolvering i forhold til blant annet hvilket klubbmiljø som er optimalt (både trenings- og kampmiljø) ut fra stadiet i utviklingen. Her må en vurdere grunnlaget og muligheten for samarbeid og helhetlig tenkning innad i egen klubb og mellom klubber. På hvilken måte kan man eventuelt få til en gunstig oppfølging og påvirkning av en enkeltspiller gjennom et fornuftig samarbeid mellom mindre klubb, større klubb og NFFs spillerutviklingsorganisering.
Mestring i forhold til forutsetninger – en utfordring
Utgangspunktet for en fornuftig differensiering må bli å utfordre den enkelte fotballutøvers kapasitet og mulige forutsetninger på en slik måte at ønsket utvikling finner sted. Det betyr igjen at det er vesentlig med både en forståelse og en aksept for at mestringsfaktoren i forhold til mengde, kvalitet og krav kan og må differensieres i størst mulig grad ut fra individuelle hensyn, eventuelt i forhold til mindre utøvermålgrupper.
Klarer vi ikke en slik differensiert mestringstilpasning, oppnår vi ikke et godt nok prestasjonsgrunnlag for noen – og for mange vil slutte å spille fotball altfor tidlig.
Klubbens ressursperson på dette området vil igjen være trenerkoordinator.