For NFF er alle spillere like mye verdt. Likhet og likeverd betyr ikke at alle skal være like, men en erkjennelse av at vi er forskjellige og at det bør tilrettelegges med ulike utfordringer i forhold til spillernes ønske, modning og forutsetninger.
Differensiering er egentlig forskjellsbehandling av spillere - men i positiv forstand!
Her kommer virkemidlene til å få til god differensiering i klubben din. Vi har delt virkemidlene inn i fire hovedbolker (klikk på tittel og du får opp de tre første artiklene):
Gjennom fire artikler vil vi poengtere og eksemplifisere at god differensiering er gjensidig avhengig av klubborganisering og den gode treneren på feltet.
Len deg tilbake - les og reflekter over - hva din klubb og du som trener kan ta med deg videre til dine spilleres hverdag! Her kommer den fjerde og siste artikkelen.
4) Differensiering i økta
En viktig presisering. Differensiering, dvs. å tilrettelegge i forhold til ønske, modning og forutsetninger gjelder både oppover og nedover. Det er altså like viktig å tilrettelegge for riktig fotballaktivitet for de som ikke har kommet så langt som de som har kommet lengre opp i ”gardintrappa”!
La oss starte med det viktigste - smålagsspillet.
a) ”Tilrettelagt smålagsspill”.
I smålagsspill ligger det masser muligheter for differensiering. Antall spillere er en variabel. Femmerfotballen for de aller minste blir for kompleks. 2 mot 2 og 3 mot 3 er en ideell smålagsform for nybegynneren. Ønsker du å gjøre det enda mer oversiktig for noen eller alle spillerne dine:
- lar du en voksentrener være med på hvert sitt lag, Treneren vil gjøre sitt til at alle blir involvert og at angrepene varer ”litt” lenge.
- lar en av spillerne som har kommet lengst være ”joker”, dvs. at han eller hun alltid er med på det laget som er i angrep. Da vil det angripende lag alltid være i overtall. La jokeroppgaven rullere.
- Spill i tillegg masser av 1: 1 spill og overtallspill! 2: 1, 3: 2 og 4: 3 med keepere.
Inntrykket fra feltet er at vi fortsatt spiller med for mange spillere på hvert lag blant både de som ligger langt nede på ferdighetskalaen og de som har kommet et par steg videre.
Størrelsen på banen kan vi også tilrettelegge i forhold til ferdighetsnivået. Generelt lager vi for store banen på treninga. Dog, de som har kommet lengre kan med hell - innimellom - spille med lengre baner slik at en må spille seg fram for å komme til avslutningsposisjoner. En opplever ofte i kampene at spillflata i 9- og 10 årsklassen er for liten med den konklusjon at det skytes fra egen 5 - meter!
b) Hvem spiller med hvem på treninga blir da det neste spørsmålet?
Husk her at forutsetningene allerede er gitt med jevnbyrdige lag innad i kampene. I øktene bør vi variere hvem som spiller sammen og mot hverandre. Alle spillere bør ha en passe blanding mellom mestring og utfordringer.
Som en pekesnor over en hel sesong skal dine gutter og/eller jenter 1/3 av tida spille sammen og mot de som er kommet lengre enn seg sjøl, 1/3 av tida spille sammen og mot de en er jevnbyrdige med og 1/3 av tida med og mot de en sjøl er bedre enn.
På ei og samme økt kan en spille sammen og mot dem som er på tilnærmet samme ferdighetsnivå og avslutte økta med spill der lagene innad består av spillere med ulikt ferdighetsnivå, men med jevnbyrdighet i forhold til motstanderlaget.
Komplisert! Nei, kjenner du spillerne dine er dette en smal sak. Når spillerne blir vant til sjonglering av lag- og gruppesammensetninger, ja så blir dette etter hvert den naturligste ting i treningshverdagen.
Det viktige er ikke å differensiere smålagsspill likt etter mestringsnivå hver gang. Eller for å si det på en annen måte; permanente løsninger på differensiering er seleksjon!
c) Tilpass smålagsspillet slik at det stimulerer til læring.
Ofte tror vi at det er trenerens instruksjon som gir læringsresultatet. Det er det i mindre grad. Det er faktisk spillernes læringsaktivitet som i størst grad gir læringseffekten. Ut ifra ferdighetsnivå kan en også tilpasse smålagsspillet med spesielle betingelser slik at læringen skjer i spillet, nærmest skjult. Her noen eksempler:
Spillerne er fæle å klumpe seg sammen og banen bredde og dybde benyttes i liten grad. Skal du da rope og skrike etter bredde eller:
- Spille 4 mot 4 med fire mål, to på hver side av kortlinjene, eller
- Spille 4 mot 4 med godkjent mål når den legger den død på kortlinja, eller
- Spille 4 mot 4 med godkjent mål når pasningen slås på spiller inn i sone på kortlinja
Her har vi betinget sjølve aktiviteten, slik at det lønner seg å benytte områder - ofte vekk fra ”ballområdet” for å lykkes. Oppgaven i spillet styrer valgene og dermed også god skjult læring. I selve smålagsspillet er mulighetene for å legge inn betingelser uendelig. Utfordringen er å treffe de riktige.
d) Differensiering når vi øver sammen med kameratene i grupper.
Det hender at aktiviteten i ei økt ikke flyter så godt som intensjonen var på tegnebrettet kvelden før. Så faller spillernes konsentrasjon, det blir rør og trenerens stemme øker proporsjonalt med aktivitetsnivået:
Høyst sannsynlig er det noe med vanskelighetsgrad og gruppesammensetning som ikke stemmer. Og det er trenerens og ikke spillerens ansvar. Jobber vi eksempelvis i firkanter med pasningsmomenter må vi tilpasse vanskelighetsgrad etter nivå;
- ”Gjennom fiendeland”, 4 mot 1, ingen berøringsbegrensninger og god plass er lettere enn 5 mot 2, 3 mot 1 eller 4 mot 2, evt. med 3 touch
Putter en i tillegg en spiller som ikke har kommet langt sammen med noen som har kommet langt i en 5 mot 2 organisering, ja da har du garantert tilrettelagt særs dårlig aktivitet for den poden! - og resten av gruppa.
Det samme gjelder når vi eksempelvis trener 1 mot 1 situasjoner med avslutninger mot mål..
Hvem ”parrer” vi sammen? I utgangspunktet de spillerne som ligger på likt ferdighetsnivå. Noen ganger selvsagt litt over og litt under, men ”tilfeldig parring” er sjelden gunstig! ”Inndeling til 4 er ut!”
e) Differensiering når vi vekselvis skal terpe og være i spillsituasjonen.
Innimellom terper vi for å få til innsidepasningen eller det loddrette vristsparket. Igjen handler det om å fange spillerens oppmerksomhet og trigge kvalitet gjennom aktiviteten. Er vi ikke dyktige på øvelsesbildet - bruk mesterlæra rått.
I gruppa her du helt sikkert spillere som har kommet langt! Ellers er en god utførelse den beste feedbacken en spiller kan få! Ballen suste i mål!
- Hørte du den klare lyden når du traff?
- Kjente du vrista formelig la seg rundt ballen?
Etter hvert skal du sette kravene i sjølve spillsituasjonen inn i valg av utførelse. Her er en vel av muligheter!
Nybegynneren må få lov til;
- å skyte på en ball som ligger stille
- ha god tid på tilløpet på en ball som kommer rullende mot
- få den på godfoten
Mens de som mestrer dette må få
- ballen fra siden der godfoten er
- ballen fra motsatt side
- og få gradvis på dårligere tid
I tillegg må vi tilrettelegge aktivitetene slik at det føles meningsfullt for utøveren og at det er meningsfullt for læring.
Et eksempel til; Vi jobber med pasnings- og skuddfinta. Vi har selvsagt flest høyrebeinte spillere, men alle kan jo ikke spille på høyresida eller komme i situasjoner der en lett kommer til med høyreslegga;
- Jobb med pasnings- og skuddfinta fra v. bein til h. bein - for så å avslutte
- Sett spillerne så i en venstresideposisjon - finta - skjær inn høyre og avslutt
- Så med motstand - fra venstre side: hvordan få flest mulige avslutninger med høyre?
Budskapet her er; terping og gjentakelser må til - men sett det raskt inn i tilpassede spillsituasjoner så reportuaret får utfordringer.
Det er særs spennende å analysere Norges eneste verdens beste fotballspiller - Hege Riise. Hun hadde verken et stort finte reportuar eller spesielt rask. Det hun var god til var nettopp - i tillegg til ballkontroll - å være ekstremt god i retningsforandringer og temposkifte i forhold til motstanders handlinger!
Artikkelen er omfattende. Intensjonen er å komme inn på flere faktorer knyttet til differensiering i barnefotballen. En helhetlig inngang gjennom god klubborganisering, god øktorganisering, innholdsmessig differensiering i øka og i kampen vil gjøre spillerens hverdag langt mer spennende. Lykkes vi her - er forutsetningene gode for kvalitet i barnefotballen. Hvordan er din treningshverdag?
Ta en test gjennom kvalitetssjekken - barnefotball her
Av
NFF
Anders Jacobsen, som tidligere jobbet som klubbutviklingsansvarlig i NFF, er medforfatter.