Artikkelen er skrevet av Øyvind Larsen, fagansvarlig for trener- og aktivitetsutvikling i NFF, og publisert i april-utgaven av Fotballtreneren.
Nå er vi klare! 160.000 gutter og jenter fra 12 år og yngre skal ta på seg klubbdrakta, entre sin fotballarena og forsvare sine klubbfarger i sesongen 2010. Dette er spillere som representerer klubber og lokalmiljø med et voldsomt mangfold.
Fra grendeklubber, drabantbyklubber, mellomstore breddeklubber, store breddeklubber til toppklubber med barnefotballavdelinger ”i seg”. I denne artikkelen fra Fotballtreneren nr 2/2010 presenteres årets budskap.
FAKTA - Hvor ”store” er vi egentlig?
• Vi har med 6 av 10 gutter og 3.5 av 10 jenter i 11- årsalderen med i fotballfamilien
• Vi er den desidert største barne- og ungdomsidretten i Norge
• Vi er den største jenteidretten i Norge
• Vi er den idretten i Norge som rekrutterer breiest uavhengig av sosial, økonomisk og etnisk bakgrunn
• Vi er den idretten i Norge som rekrutterer breiest uavhengig om du bor i by eller bygd, på vest- eller østkant
• Vi er det landet i Europa som har flest aktive unge fotballspillere i forhold til den totale befolkningen
• Vi er det landet i Europa som har flest antall fotballag i forhold til den totale befolkningen
• Vi er nr. 1 i Europa på fotballinteresse
Dette er fakta og er en manifestasjon på barnefotballens bredde og inkludering i Norge. For veldig mange er fotballen – sammen med familie og skole – den viktigste arena og det viktigste holdepunktet i lokalmiljøet for ungene.
Dette har ikke kommet ”rekkende på en fjøl”. Hensikten her er ikke å analysere årsaksforholdene til at mange spillere og trives i fotballfamilien. Et forhold vil jeg imidlertid presisere og dvele litt rundt: Fotballens verdigrunnlag. Jeg vil først klargjøre vårt verdigrunnlag og se på hvilke konsekvenser de har for arbeidet i klubb.
Dernest å påpeke at dette verdigrunnlaget er like viktig i barne- og ungdomsfotballen, i spillerutviklingsøyemed som i toppfotballen. Så avslutter jeg med et 10 punkts budskap for ungene trives enda mer i barnefotballen i sesongen 2010.
Fotballens verdigrunnlag
Verdigrunnlaget konkretiseres gjennom hva betyr dette for meg, deg, vi og klubben:
a) FOTBALL FOR ALLE --> ALLE ER LIKE MYE VERDT.
Grunnfilosofien er at alle barn skal gis like muligheter til å kunne delta i fotballen. For å si det på en annen måte: Alle spillere er like mye verdt!
Dette fordrer at to forhold er lagt til rette i klubben:
• Alle som har lyst å spille fotball i barne- og ungdomstida skal ha et godt tilbud for dette
• Klubben skal gi spillerne muligheter til ulike løp i klubben. Både for de som har lyst til å spille hele tiden og for de som har lyst til å være med – men som ikke vil bruke all fritid på det
b) TRYGGHET + MESTRING GIR TRIVSEL. ALLE SKAL VÆRE I FLYTSONEN.
Trygghet er et sentralt element i det å trives. Barnet må føle den rette tryggheten både i forhold til aktivitetene, sine lagkamerater og ikke minst til de voksne i idrettsmiljøet.
Mestring handler om å få til noe. Klare en oppgave, ta en utfordring, og videre å beherske den og oppnå et mål - alene eller i samspill med andre. I arbeid med barn er det avgjørende å tilpasse aktivitetene slik at spillerne opplever mestring.
Trygghet og mestring gir trivsel i fotballfamilien.Dette fordrer fotballfaglig, pedagogisk og omsorgsmessig kunnskap. Det handler om å se den enkelte spiller og holde han eller hun i ”flytsonen”.
Utfordringen er å gi den enkelte spiller den passe blandingen mellom trygghet og utfordringer på trening, i kamp og i miljøet ut ifra modning., forutsetninger og interesse.
c) FAIR PLAY. ALLE SKAL VISE RESPEKT FOR HVERANDRE – PÅ OG UTENFOR BANEN.
Er du tilhenger av god fotball, bør du også være tilhenger av Fair Play. Fotballen blir bedre når alle som deltar viser respekt for hverandre. Enten du er spiller, leder, trener eller dommer, så trives du best i et miljø som er positivt og basert på gjensidig respekt.
Fair Play handler selvsagt om alt som skjer på fotballbanen, både på trening og under kamper. Men det handler også om hvordan vi oppfører oss utenfor selve fotballbanen
Dette fordrer at spillere, trenere, ledere, foreldre og foresatte – altså miljøet har et bevisst forhold til Fair Play og RESPEKT når det dette fungerer og når det ikke fungerer. Enhver klubb med RESPEKT for seg sjøl gjennomfører et aktivt og praksisnært FAIR PLAY – program.
Verdien like mye verdt – samme hvor du befinner deg i fotballfamilien
Visjoner, målsettinger og verdigrunnlag kan fort bli ”noe lissom - greier” som dras fram ved festmiddager. Sagt det på en annen måte: Disse redskapene for en stor organisasjon kan fort bli ikke-eksisterende – de preger ikke spilleren, treneren, miljøet og klubben i hverdagen. Det gjennomsyrer ikke praksisfeltet i tilstrekkelig grad.
”Tallenes tale” viser at vårt verdigrunnlag virker i praksis i barnefotballen. Utfordringene er imidlertid mange, men vi slipper imidlertid ikke verdigrunnlaget ennå! Ideelt sett er det jo med oss hele tida. Kan og bør dette verdigrunnlaget gjelde for alle de ulike løpene i fotballfamilien?
Utgangspunktet er selvsagt skal alle være like mye verdt, spillerne skal få de riktige utfordringene ut ifra kapasitet både i hodet og beina og vi skal behandle hverandre med respekt. Dette er allmenngyldig i samfunnet. Og det skal være allmenngyldig i fotballfamilien.
Så er det store spørsmålet? Lønner det seg? Kan noe lønne seg om det ikke direkte knyttet til fotballfaget: 4-4-2, vår evne til å skape mange overtallsituasjoner eller å være gode på innsidepasningen? Får vi flere, lykkeligere og bedre fotballspillere?
At vi har med oss de ”fleste” i de tidlige årstrinnene er rett og slett fantastisk.
Med tanke på et løp mot toppfotballen er det også gunstig.
- Vi har i utgangspunktet – sammenlignet med verdens beste – et lite utvalg å plukke spillere med ”toppfotballpotensiale” fra. Jo flere å ”plukke fra” jo bedre.
Vi vet i tillegg at det er vanskelig å identifisere spillere med ”toppfotball- potensial” i ung alder. Spillerne har ulik utviklingskurve. Spillerne utvikler seg i ulik takt. Noen er tidlig ute, mens andre har en langsommere utviklingskurve. Selekterer vi ung alder, er sannsynligheten for at vi ikke får med oss spillere med potensial ikke bare stor. Det er garantert!
- Vi vet også at vi plukker ”talenter” i stor grad etter modning og ikke etter ”toppfotballspiller”-potensial. Spillere født tidlig på året dominerer alle tropper fra sonesamling til landslag.
Analysen over breddeløpet og toppløpet (figuranalyse er å finne i det nyeste nummeret av Fotballtreneren) viser at det lønner seg å være brei og inkluderende i bånn. Klarer vi i tillegg – gjennom breddeløpet å få med oss flest mulige i breddeløpet – vil flere komme ”helberget” gjennom ungdomstida, med fotballen som en avgjørende trivselsfaktor.
Er vi riktig dyktige får vi i tillegg flere lykkelige 6.-divisjonsspillere, flere dommere, trenere og ledere. Vi vil gjennom et inkluderende ”breddeløp” skape enda større forutsetninger for frivilligheten i fotballen,
Vårt verdigrunnlag virker også i positiv retning på ”toppløpet”:
• Flere gutter og jenter får muligheten å prøve seg på toppløpet
• Ved å vektlegge flytsonemodellen får spilleren utfordringer tilpasset sine forutsetninger
• Det fokuseres på utvikling og ikke resultat. Spillerne stilles krav til gjennomføringskraft, selvstendighet og respekt.
• Vi vil få flere spillere i ”toppløpet” som setter krav til seg sjøl gjennom ansvar for egen læring og forstå hva det vil si å være en ”24 – timers utøver”.
Vi er rimelig sikker på folkens - at disse grunnverdiene styrker fotballfamilien både i bredde og topp.
Treneren og verdigrunnlaget
Før vi vender tilbake til feltet og forutsetningene for god og tilpasset fotballaktivitet gjør jeg et lite ”sidesprang”. Dog et av de viktige. Over 70 gutter og jenter som har ”hatt flagget på brystet” i aldersbestemt fotball” er blitt spurt: Hvilke person som betydde mest for den fotballmessige utviklingen i alderen 6 – 12 år og 12 – 16 år (Saltvik og Winsnes, 2002)?
For de fleste er pappaene og trenerne de viktigste personene for trivsel og framgang. Pappaene i de yngste årene. Ofte har pappaene her også en dobbeltrolle: trener og pappa. Etter hvert – i ungdomstida – tar treneren over.
Det vi kan slå fast er at trenerrollen – sett fra en spillers perspektiv - er av avgjørende betydning for framgang.
Da kommer det avgjørende oppfølgingsspørsmålet: Hva kjennetegner trenerne som har betydd mest i din utvikling?
Er svarene knyttet til veiledning på fotballfaglige forhold? Niks – svarene er direkte knyttet til verdispørsmål!
• Trygge og stabile trenere over tid.
• I ei ramme som var knyttet til forutsigbarhet og rettferdighet
• De bidro til godt humør og kameratskap innad i gruppa
• De gjennomførte treninger som var artige der den viktigste ingrediensen var mye spill.
Hvilke utfordringer har vi?
Er realiteten i fotballfamilien bare fryd og gammen?! Nei – slettes ikke. Her er noen problemstillinger vi står ovenfor hver dag – og som vi skal løse – både her og nå – og i framtida:
• Altfor mange slutter etter hvert med fotballen
• Altfor mange av barn og unge er ikke i flytsona når en trener
• Altfor mange er resultat-, ikke trivsels- og utviklingsorientert
• Altfor mange er utålmodige og selekterer
• Vi tilrettelegger ikke for ulike løp i barne- og ungdomsårene i klubbene
Fotballen i Norge er organisert i 18 kretser. Vi har 1853 klubber, herav 16 i Tippeligaen, 16 lag i Adeccoligaen og 12 i Toppserien. Toppen utgjør 2.4 prosent av alle klubbene i Norge.
Barne- og ikke minst ungdomsfotballen i Norge lokalt – regionalt og sentralt – akkurat som vårt ”velferdssamfunn” - er på den ene siden særs vellykka. På den andre siden står spennende, men utfordrende oppgaver i kø foran oss.
Budskapet 2010 – virkemidler for ungene trives enda bedre
Som barnetrener skal du sørge for høy og god aktivitet i en trygg ramme.
Her følger 10 ”treningsprinsipper” - forenklet i slagord
1) Aldri kø
2) Tilpasset smålagsspill
3) Med ballen – hele tida
4) Gjenkjenning
5) Ha en plan på feltet
6) Se alle spillerne – i hver økt
7) Vær positiv
8) Redskapskassa til trenerteamet
9) Hold ungene i flytsonen
10) Mer aktivitet – hele tida
1) Aldri kø
Organiser spillergruppa i små enheter slik at de ikke er for mange i ”Sjef over ballen – ”Spille sammen med” –, ”Spille mot”- i ”Avslutnings”-, og i ”Leik”- øvelser.
Dermed oppnår du automatisk stor aktivitet med mange involveringer. Det er din oppgave også å involvere foreldrene til ”ballhentere”, ”lisseknytere”, dommere og gruppesjefer.
Da vil langt flere spillere bli sett av deg og av dine ”co-trenere”. Mangel på foreldreinvolvering skyldes i stor grad ufarliggjøring av oppgaver på og rundt banen
2) Tilpasset smålagsspill
Gjennomfør tilpasset smålagsspill i halvparten av treninga.
Spill:
• 2 mot 2 med keeper
• 3 mot 3 med keeper
• 4 mot 4 med keeper
Om en har med en voksen på hvert av lagene – øker sannsynligheten for flere involveringer i laget og hos flere.
Få til overtallspill for det angripende lag med å bruke en voksen på det laget som er i angrep eller bruk en spiller som ”joker”.
Selv om 4 mot 4 er spillformen i kamp – er dette antallet for komplekst for de aller yngste. Bruk treningene til ”tilpasset” smålagsspill.
3) Med ballen – hele tida – og øktas oppbygging
En økt skal bestå av en oppvarmings-, en hoveddel og en avslutningsdel. Om du gjennomfører oppvarming uten ball, jamfør ”SPILLELKAR”, kjøres den i tillegg – i forkant av økta som dere har fått tildelt på banen av klubben. Klarer vi over tid å ha med oss øvelseskategoriene:
• ”Sjef over ballen”: Øvelser der spillerne har en ball hver og skal ha kontroll over denne med ulik vanskelighetsgrad, med og uten motstand
• ”Spille sammen med”: Øvelser der medtaket, tilslaget og pasningen er sentral med ulik vanskelighetsgrad, med og uten motstand
• ”Spille mot”: Altså det tilpassede smålagsspillet i over halvparten av økta
• ”Avslutningsøvelser”: Der avslutningsferdigheter, keeperen og målet er den sentrale aktiviteten. Igjen med ulik vanskelighetsgrad, med og uten motstand vil ungene få varierte økter og du sikrer gjennom denne øktorganiseringa at de er innom det sentrale.
Treningsøkta I, NFFs treningstips-DVD for de aller yngste er nettopp bygd opp etter denne malen. Skaff deg denne gjennom NFFs nettbutikk.
4) Gjenkjenning
Faste rutiner før, under og etter trening gir trygghet for ungene. Bygger du opp økta rundt samme organisering og øvelser med små variasjoner - får du brukt mer av din tid til oppmerksomhet mot spillerne.
Om du har introdusert et nytt tema inn i treninga. – ikke ha det travelt. Ikke gå i fallgruven å tro at det er antall øvelser som avgjør om du er en god trener. Det er oppmerksomheten mot spillernes aktivitet og trivsel – herunder:
• stor eller liten aktivitet
• motivasjon eller mangel på motivasjon
• mestring eller mangel på mestring
Og til slutt er det oppmerksomhetene mot både valget og utførelse hos spillerne i øvelsen eller spillet som er avgjørende. Dette fordrer dog mer fotballkunnskap. Dette har en eller flere i trenerteamet. MEN – er du ”tro” mot de overnevnte treningsprinsippene har du allerede kommet særs langt i ”ditt løp” som barnetrener. Flere følger nå!
5) Ha en plan på feltet
Tar du hensyn til prinsippene ”Aldri kø”, ”Tilpasset smålagsspill”, ”Med ballen - hele tida”, ”Gjenkjenning” – samt har et bra øvelsesreportuar – bør du ta deg tid til å planlegge økta.
Du husker læreren som aldri var forberedt og satte dere rett i gruppearbeid. Håpløst. La det gå stolthet i å være godt forberedt i oppvarmings- hoveddel og avslutningsdel:
• Hvem skal spille med hvem?
• Hvem skal spille mot hvem?
• Hvem spilte med og mot hvem på forrige økt – husk å variere!
• Hvordan skal jeg involvere foreldrene i økta og hvilke ferdigheter har foreldrene?
• Hva gjør jeg om gruppa ikke er partall, men oddetall?
• Hvilke aktivitet skal vi ha og skal alle trene likt?
• Hvilke tema har vi jobbet med – hvordan forsterke dette videre?
Denne lista kan gjøres lengre. Stopper her. Poenget er – jo mer forberedt – jo mer kan du rette fokus mot spilleren i økta. Her inkluderer vi et ”prinsipp” til:
6) Se alle spillerne – i hver økt!
Spre altså din positive oppmerksomhet til alle spillerne. Dette er ikke lett og krever følgelig både i forberedelser og oppmerksomhet mot dette i økta.
7) Vær positiv
For en floskel! Men ikke her: Er vi ikke ”verdensmestere” til å veilede
på følgende måte: ”Du skulle ha skutt!!”. Du må sentre – Johan!!” La oss i år prøve følgende ”øvelse” som trener: Vi forsterker med positive tilbakemeldinger når spillerne våre gjør det riktig – ikke når han eller hun ikke gjør det;
• når spilleren strakk vrista helt suveren (god utførelse) på skuddet
• når spilleren har skutt på riktig tidspunkt (godt valg)
• og slo pasningen både på riktig tidspunkt og presist (godt valg og utførelse)
8) Redskapskassa til trenerteamet
Har dere satt sammen et trenerteam med komplementære ferdigheter, dvs. at en trener spesielt er god på omsorg, en er god på organisering, en på god aktivitet og den siste på fotballfaglig veiledning – ja da matcher dere trenerteamet til favorittlaget i Tippeligaen eller Toppserien. Dette krever en erkjennelse at en sjøl ikke kan alt og i tillegg på søken etter andre ferdigheter i ”nærmiljøet.”
Ofte har vi Treneren med stor T. ”Han” som tar seg av alt – med de mangler dette ofte fører med seg. Består trenertemaet av ulike ferdigheter – er utgangspunktet sær godt for trivsel og utvikling.
Trenerne trenger allikevel impulser knyttet til god aktivitet. Mange har dette i bånn og kan av den grunn ha stor fokus på spillernes aktivitet og trivsel. Trenger du ytterligere påfyll – snakk med klubben om kompetansefremmende tiltak. Før du kommer deg på kurs, snakk eller se på treninger der trenere med lang erfaring er i gang.
I tillegg, gå til innkjøp av Treningsøkta I og II. via NFFs Nettbutikk. Her finner du masser av tips.
9) Hold unga i Flytsonen
Er aktiviteten på treninga liten, motivasjonen er så som så og spillerne ”får lite til” er det troligvis aktiviteten og vår væremåte det er noe i veien med – ikke spillerne!
Det er en utfordring at alle på årstrinnet trener sammen. Men det er en forutsetning, jamfør svarene fra de som har akslet landslagstrøya og kunnskapen rundt ulik utviklingskurver blant unga.
Grepet for å holde alle i flytsona er differensiering, altså at treninga er i størst mulig grad er tilpasset enkeltspillernes modning, ferdigheter og motivasjon. Pr. 2010 gjennomfører vi alt for mye lik aktivitet for alle i økta. Dette er og blir feil.
La oss planlegge å gjennomføre økta i neste uke og resten av året med tre ulike vankelighetsgrader i øvelsene. Du som trener kjenner gruppa og kan flytte spillerne opp og ned i fotballens kompleksitet slik at de gjennom året har fått spilt med og mot
• 1/3 av tida med og mot spillere på samme nivå
• 1/3 av tida med og mot spillere på et lavere nivå og
• 1/3 av tida med og mot spillere på et høyere nivå.
Like mye som å differensiere, er jevnbyrdighet på trening og i kamp et annet virkemiddel for å holde Kari og Per i flytsonen. Jevnbyrdighet vil si at man får noenlunde jevn motstand på trening og i kamp.
Kari skal i 1 mot 1 øvelsen ha gode muligheter for å komme ut av den som ”vinner”. Og Per skal i kamp med sine kamerater ha gode muligheter for gjennomføre en jevnspilt kamp.
Dette krever – fra klubb – god planlegging og organisering. Her er et eksempel på hvordan dette kan gjøres innad i en klubb:
a) En skal sette sammen lagene i en årsklasse i klubben ut ifra disse grunnkriteriene:
• Hvem går i klassen til hvem?
• Hvem er kamerater med hvem?
• Hvem bor i nærheten av hverandre?
b) Har klubben flere lag i en årsklasse – skal en bestrebe seg på at lag a, b, c, d i tillegg blir noenlunde jevne også ferdighetsmessig innad slik at en i kampene årstrinnet har lik sjanse til å vinne - tape og spille uavgjort. Da øker sjansene for at lag a - b - c og d på årskullet i klubben hyppig oppleve trygghet, mestring og trivsel i kamp.
c) Noen klubber vil allikevel ha alle sine lag i en årsklasse på et høyere ferdighetsnivå enn andre klubber. Dette kan ha forskjellige årsaker:
• Noen har holdt på med organisert fotball lenge eller noen har nettopp begynt. Noen klubber har store årskull, andre små årskull. En kan da melde på lagene i kretsserien ut ifra antatt nivå på egne lag i kretsserien slik at forutseningene for å oppnå jevnbyrdighet i kampene øker. Ved å organisere kretsserien på en slik måte tar kretsen jevnbyrdighet på alvor.
Dog kreves det at klubben, lederen og trenere "holder tunga rett i munnen":
d) Om å spille på et høyere lag og eller ønske om å melde på et lag i en eldre årsklasse:
Har dere spillere som har kommet langt, som er ekstra ivrig og som viser flott oppførsel – er det ingenting i veien å la disse også spille med og mot eldre årsklasser. Er en mange i en årsklasse – kan en evt. også melde på et lag i en årsklasse over. MEN to forutsetninger MÅ ligge til grunn:
• Spillerne må føle seg trygge for å være med på en annen arena. Spilleren må bestemme sjøl og det må individualiseres.
• Spillere som er med i en årsklasse over skal OGSÅ spille i årsklassen under sammen med sine klassekamerater. Dette er viktig for spilleren og ikke minst for laget under.
• Kriterier; motivasjon - modning og Fair Play. La flest mulig spille gjennom en sesong. Det er i tillegg en FORUTSETNING at spillerne ikke FORLATER sine egne lag på sitt årstrinn.
10) Mer aktivitet – hele tida
Det beste virkemiddelet for å få aktive unger er å ha treninger og kamper som gir gode opplevelser som igjen gir mer egenaktivitet. Klubben og du som trener kan tilrettelegge for mer organisert aktivitet gjennom å:
• Tilrettelegge for mer trening basert på motivasjon og frivillighet:
o Øk treningsøktene fra en til to eller fra to til tre på aldersnivåene
o Tilby åpne ekstratreninger på tvers av lagsgrenser og årsklasser, herunder ”Lørdagstrening”, ”Søndagsettermiddagstrening og ”Trening etter skolen”, ”EkstraPluss” etc.
o Samarbeid med naboklubber, kompetanseklubber og /eller toppklubber om frivillige ekstratreninger.
o Planlegg og gjennomfør flere, lengre og bedre fotballskoler
o Finnes ikke en ”Fotball Fritidsordning” – begynn og planlegg et samarbeid klubb – skole fra høsten av.
• Slutt sesongen lengst mulig mot jul og start opp igjen nærmest jul!
o Start fellestreningene tidligst mulig og slutt seinest mulig
o Se til at ungene er med på minst 2 turneringer i forkant av sesongen og i etterkant av sesongen
o Se til at ungene er med i to turneringer i sesongen
o Delta i en eller to turneringer i ”verdens lengste sommerferie”. I år er det 9 ukes ferie!
o Arranger egen fotballskole i første eller siste uka i sommerferien
o Delta i ekstern fotballskole i første eller siste uka i sommerferien
• I tillegg: Samarbeid med de andre idrettsgrenene i klubben slik at fotball kan gjennomføres hele tida. Og husk, erfaringer fra andre idretter – i tillegg til fotball hele året – gir bedre fotballspillere på sikt.
Uten at ”KLUBBEN ER SJEF”, altså en klubb som tilrettelegger for det overnevnte – vil aktivitet på alderstrinnet og mellom alderstrinnene bli tilfeldig. ”Klubben som sjef” er en forutsetning for et helhetlig verdisyn, mer, god og tilpassa aktivitet og tilrettelegging for ”ulike løp” i fotballfamilien.
Tema ”klubben som sjef” tas opp i flere artikler på fotball.no, på DVD-en ”Treningsøkta II” og i våre kurs. La det bli et tema i din klubb.
Lykke til med sesongen!