Keeperne står i dag overfor mange utfordringer. Det er stadig oppslag i aviser og media ellers med overskrifter som ”Klovner i kamp”, ”Keeperkrise” og andre lite hyggelige beskrivelser.
Media har et poeng da det har vært svært varierende prestasjoner fra keeperne på øverste nivå i norsk fotball denne våren.
Det blir da en ny utfordring å finne løsninger som kan hindre at det blir en sannhet at norske keepere ikke duger.

Keeperrollen

Keeperrollen innebærer i dag så mye mer enn å stå i mål. Det er hele tiden nye utfordringer og stadig større krav til ferdigheter. Det gjør at vi bør stille noen sentrale spørsmål:

  • Hvordan utvikler vi nye og bedre keepere?
  • Trenger vi en annen metodikk eller annen type trening?
  • Hva bør vi trene mer på?

Situasjonen er slik at i ungdomsfotballen er det mange keepere som ikke får noen oppfølging og påvirkning for å kunne utvikle seg til å bli gode keepere. De fleste klubber og lag innrømmer at de har mye å gå på når det gjelder å gi keeperne et godt tilbud. Dette gjelder i enda større grad jentefotballen enn guttefotballen, men samtidig er det flere klubber som tar tak i dette og gjør en formidabel jobb. Bildet er altså ikke helsvart!

Jeg tror det er viktig å endre fokuset noe, slik at vi trener bedre. I barne- og ungdomsårene er det viktig med generell basistrening med vekt på forflytning, bevegelse, hurtighet og koordinasjon og kroppskontroll gjennom lekbetont aktivitet. Dette er noe alle fotballspillere trenger, ikke bare keeperne. Vi må imidlertid sørge for at unge fotballspillere får mer av dette gjennom spill – og lekformer i fotball.
Videre er det av stor betydning å starte spesiell keeperopplæring med spesifikk keeperteknikk for de som er mest interessert i dette i 11-12-årsalderen, uten at man bør være ”bare keeper”. Unge spillere trenger å veksle mellom rollene.

Hva trener vi på?

I de klubbene der det drives spesiell keepertrening, er det som regel en keeperkyndig som tar seg av en gruppe keepere fra flere lag. Det er flott! Men hva trenes det på? I de aller fleste tilfellene er det kun utførelsen vi trener på, som fallteknikk, mottak og grep osv. Det er vel og bra, og vi må aldri slutte med det! Mitt anliggende er imidlertid at vi ofte glemmer resten!
Ferdighetsbegrepet i fotball inneholder to hovedelementer, nemlig valg og utførelse. Det sier seg selv at vi må trene på begge deler. Gjør keeperne våre det? Når vi trener teknikken, er det vesentlig at den trenes isolert og med mange repetisjoner for å øve inn rett utførelse, men vi må også øve dette i et klima som ligner på det som skjer i kamp, altså mer funksjonelt. Da kommer også valget inn som en viktig faktor.

I en utmerket artikkel av Håkon Grøttland i Fotballtreneren nr. 2, sammenligner han keeperferdigheten med det å bli en god bilfører. Vi må trene på start og stopp, kløtsje, gire og svinge. Det gjør vi gjerne isolert på en øde parkeringsplass til å begynne med (for å tilegne oss grunnteknikken). Men man blir ikke noen god bilfører av dette alene! Vi må ut i trafikken for å øve dette i den rette sammenhengen. Det er først når det er trafikk rundt oss, og inntrykkene blir mange at vi virkelig finner ut om vi har basisferdighetene inne og kan anvende dem riktig i rett situasjon og tidspunkt. Det er øvingen ute i trafikken som gir oss ferdighetene.

Slik er det også med keeperen. Vi må først øve isolert på de ulike teknikkene, og så øve dem ”i trafikken”, i kamplike deløvelser og spillsituasjoner. Om vi ikke mestrer dette godt nok, må vi tilbake og øve i enklere og tryggere rammer før vi igjen beveger oss ut i trafikken.

Det vil altså si at vi må øve på det vi opplever i kamp. Ikke mest på det vi opplever mest i kamp, men på de utfordringene vi møter i kampen. Der er både med- og motspillere vesentlige faktorer for keeperens valg.

Min oppfordring er at vi i tidlig alder må trene mer på dette med kyndig veiledning. Det er ikke nok med bare god trening på utførelsen!

Valg

Trening på valgdelen av fotballferdigheten(keeperferdigheten) kan bare bli effektiv når utespillerne, som aktive med- og motspillere, er involvert. Evnen til å gripe inn korrekt i ulike situasjoner avhenger av mestringsgraden av de keeperspesifikke teknikkene. Altså hvor godt vi utfører handlingen, med valget om når, hvordan og hvorfor gripe inn, i tillegg til samarbeidet med medspillerne.

I treningssituasjonen må disse aspektene ved treningen alltid sees i sammenheng. Isolert trening på teknikker fører ikke til gode keeperprestasjoner i seg selv.

Det er evnen til å utnytte disse ferdighetene ved å velge rett teknikk og ta de riktige beslutningene i spill- og kampsituasjoner som kjennetegner en god keeper!

Teknisk repertoar

Å mestre de ulike teknikkene en keeper trenger, er vesentlig. Det må fremdeles trenes mye på disse:

  • Mottak og grep
  • Fallteknikk
  • Sats
  • Forflytning og balanse
  • Feltarbeid
  • Boksing/fisting
  • Sparkteknikk og annen distribusjon
  • Teknikk i en-mot-en situasjoner
  • Pasningsspill

Valg og samarbeid med laget

Ferdighetsbegrepet blir først komplett når valgene, beslutningene også tas med:

  • Posisjonering: Hvor stå når?
  • Opptreden ved dødball: Valg ut fra oppsatte rammer og avtaler.
  • Dirigering av forsvaret: Korte presise beskjeder. Hva, når, hvordan?
  • Kontroll og dominans av straffeområdet, fange innlegg og gjennombruddspasninger: Hvor stå, når starte, når stå, hvilke situasjoner, hvordan samarbeide?
  • (Rask)angrepsoppbygging etter ballerobring: Hvor, når, hvordan?
  • En mot en-situasjoner: Når forlate målet, hvordan, posisjon?
  • Dueller: Hvilke dueller skal keeper involvere seg i, hvilke ikke?

Å sørge for at keepertreningen omfatter hele ferdighetsbegrepet, både valg og utførelse, er vesentlig, både for keeperen og hele laget.
Kampanalyser har vist at keeperne blir satt ordentlig på prøve fem-seks ganger i løpet av en kamp. Men enhver slik prøve kan avgjøre hele kampen, og disse situasjonene er ofte fulgt av lange perioder der keeperen ikke er direkte involvert. Betyr det at keeperne er passive og arbeidsledige mesteparten av tiden? Absolutt ikke!

Keeperen er aldri arbeidsledig eller passiv. Han må være konsentrert og klar til å gripe inn aktivt i spillet når som helst. Mange farlige situasjoner kan kveles i starten og forhindres av en aktiv og våken keeper. Keeperens oppgaver inkluderer også organisering og dirigering av forsvaret. I hvor stor grad veileder vi keeperne på dette, og sørger for at de får trene på dette, utenom i kamp?

Gjennom kampene må keeperne tilpasse seg mange ulike situasjoner. Grunnlaget for dette er posisjonsspillet, altså keeperens posisjonering i forhold til ball, medspillere og motspillere.

Hvis målet er å utvikle og forbedre keeperens ferdigheter på en måte som er systematisk og kamprelevant, må vi trene dette i funksjonelle øvelser med keepere og utespillere sammen. Dette er den eneste måten å skape realistiske spillsituasjoner og utfordringer for keeperne på!
Vi må bevege oss opp og ned i funksjonalitet hele tiden. Jeg presiserer igjen at isolert trening på teknisk repertoar er viktig, men vi må trene mer med ”trafikken” gående rundt oss!

Videre i denne artikkelen presenterer jeg noen ideer til funksjonelle øvelser og spilløvelser der keeper trener på valg og samarbeid med utespillere.
Merk at valg av teknikk er vesentlig, at keeperen får tatt i bruk den delen av ferdigheten som omhandler utførelse. Det bør trenes i et klima der de to delene av ferdighetsbegrepet trenes samtidig. I et slikt klima for øvelsene trenes keeperferdighetene fullt ut, og ikke bare handlingen eller utførelsen.

Oppfordringen blir da: Mer trening i kamplike øvelser som inkluderer med- og motspillere og kamplikt klima!

For en trener i ungdomsfotballen betyr dette at det vil være lettere å sørge for god trening av keeperne på lagets økter, selv om det ikke er noen keepertrener tilstede. Husk at keeperen også er en del av laget!