Teksten er skrevet av Frode Grodås og artikkelen er publisert i april-utgaven av Fotballtreneren.

Jeg leste og merket meg noe visdomsord fra en kollega: ”Den dagen jeg går tilbake, kopierer og bruker samme ”oppskrifta” med de samme planene jeg brukte sist år, blir kreativiteten og viljen til å gå videre borte”.  Ambisjoner er like viktig for en trener som for en spiller. Møter treneren opp på feltet uforberedt og delvis tilstede, garanterer jeg at keeperen merker at noe ikke er 100%. Det lille ekstra som kreves å få resultatene blir borte.

Skal jeg som trener prestere over tid er påfylling av ny kunnskap, bli inspirert og bli tilført nye ideer helt avgjørende for at jeg skal få oppleve gleden av å jobbe med det beste som finnes i verden; fotball. En studietur til en annen klubb kan være et påfyll. 

Besøkte gamleklubben

Jeg besøkte i november min gamle klubb Chelsea og reservelagskeepertrener, Mark Beaney. A-laget var i Portugal og spilte Champions Leauge. 

Chelsea var klubben som oppfylte en av drømmene mine, i alle fall til marerittet tok over i år 2. Chelsea er nok ikke helt den samme klubben i 2009 som jeg møtte i 1996 da jeg som en spent erfaren mann ankom Harlington, treningsfeltet et steinkast fra London sin storflyplass, Heathrow.                                                                                                                                                

Var du ikke var våken kl 10.30 ved treningsstart, ble du garantert våken hver dag når Concorden presis kl 11.00 tok av i retning Paris, i et inferno som bare Iron Maiden på topp kan måle seg med. De åpne, uskjerma banene er sannsynligvis de mest forblåste, kalde banene England noen gang har sett.

Harlington var et Universitetsområde som Chelsea leide i ukene, helgene ble baner og garderober overtatt av studenter. Garderobene var 4 små, som man ble plassert i etter språk og kjendisfaktor. I den første satt italienere og franskmenn + en liten engelskmann. Noen av de med litt høye tanker om seg selv. Garderobe 2 bestod av spillere som helst ville sitte i den første, men som hadde feil moderspråk og som krevde mange pokaler og titler om ønsket skulle oppfylles. I nr. 3 satt vi nordiske spillere sammen med de yngste engelske.

Erland Johnsen og jeg var godt fornøyd med tema og innhold. Vi var gruppen som gled i mellom, var litt over alt. Den siste garderoben bestod av de hardeste av de harde, nemlig godt etablerte engelske fotballspillere. Her pratet man om kniv, pistoler, damer og biler. Religion, historie, språk og fotball var forbudte begrep.

Ny tid

Med russiske rubler ble det både nytt lag og treningsområde. En historie forteller at når Abramovich skulle finne tomt til nytt treningsanlegg, fløy han over London, pekte på et stort grønt område og uttrykte klart at han hadde funnet område han ønsket å kjøpe. Det viste seg at det grønne området han ville kjøpe var Hyde Park. 

I juni 2007 ble det nye treningsanlegget åpnet i Cobham. Et sted på størrelse med Hornindal, en times togtur fra Waterloo Station i London. Cobham-anlegget har blitt et komplett fantastisk treningsanlegg med alle tenkelige og utenkelige fasiliteter. Beaney tok meg rundt i alle kroker, var moro å se at noen hadde overlevd den ”russiske revolusjon 2”!

Både ungdomslagene, Chelsea-akademiet, jentelagene, reservelaget og A-laget har sine egne områder. 22 baner av ypperste kvalitet + kunstgress, 2 områder for spesiell keepertrening. Et inngjerdet område for lek og småspill, der en mot en opp til 4 mot 4 kan øves. En innendørs opplåst hall ca 20x40 meter. Hallen er et krav som blir stilt til alle klubbene som ønsker å drive ”football academy”.

Flere fullt utstyrte gym, med alt tenkelig utstyr til styrke- og bevegelighetstrening. Svømmehall med alle typer basseng med ulik temperatur. Alle utstyrt med kamera og bunn som justeres i alle retninger. Perfekt for rehabilitering.   

Anlegget har to store bygninger: en for A-laget og en for resten med kantiner i restaurant-klassen, avslappingsrom for A-laget, som kan forveksles med rommene på Thon Bristol. Store avdelinger for analyse og trenings-/intensitetkontroll, samt kartlegging av spillere. Her var det lagt opp til at spillere selv kan sitte å se/studere seg selv, når de måtte ønske. Alt virker gjennomtenkt og gjennomført.

Vitenskaplig

Fitness-trenere styrer intensiteten til alle lagene. Hver økt ble overvåket og nøye gjennomgått med pulsbelte/GPS. Individuelle fysiske program med personlig oppfølging blir høyt prioritert. 

Noe som opptok trenere i klubben, var hvor ulike de høyt profilerte trenerne i klubben hadde trent laget. Forskjellene var til å ta og føle på:

• Mourinho trente spillere i senk, noe som førte til mange skader!
• Scolari trente for dårlig. Svært rolig for så å trene svært hardt.
• Ancelotti lar teknologien styre intensiteten, noe som har gitt svært få belastningsskader.

Keepertreningen

Mark Beaney er tidligere keeper i Leeds og har nå ansvar for reservelagets keepertrening og trening av de yngste aldersbestemte.

Som oss i Norge er de opptatt av å utvikle keeperne sine ferdigheter med føttene i igangsettingsfasen og å trene så funksjonelt som mulig, samtidig ivareta spisskompetanse og den helt nødvendige spesialtreningen for keepere. 

En ideell treningsfordeling var for Beaney at 40 % av treningstiden skulle brukes til spesifikk keepertrening, 30 % til øvelser man gjorde sammen med resten av laget, som f.eks. pasningsøvelser, innleggsvarianter osv. Ulike spill/kamp to-lags varianter skulle også vektlegges med 30 %.

Flere aksjoner

Treningen jeg fulgte ringside var en trening som ikke skiller seg særlig ut fra normal keepertrening i en norsk klubb. En tendens var likevel at nesten alle øvelser var oppbygd og inneholdt en to eller tre aksjoner.

• Mark gjennomførte en økt på ca. 75 min.
• Første 30 med 4 keepere i alder 18 – 22 år
• Så 20 min med de 2 yngste. ”eldste gikk til spill med reservelaget. De 2 avsluttet med en innleggs-/avslutningsøvelse  mot to mål, der de samme to avslutter mot begge mål i en intervall-variant.
• Etter 45 min keepertrening gikk de to yngste til ungdomslaget der de kjørte mot et mål. Fra midten førte 3 spillere mot mål uten motstand. Skal ende opp i innlegg og avslutning på mål.

Fremtidens Chelsea-keeper

Klubben bruker i dag enorme summer på talentutvikling og selvsagt innebærer det et mål om kommende ”Blues-keepere” Gjennom et enormt scouting- og agentnett inviteres 20 til 30 keepere hver uke i en ”kom og vis meg hva du kan situasjon”. Keeperne får denne dagen ikke noen instruksjon, treningen er bare en mulighet å vise seg frem. Noen få  blir invitert videre til nye treninger og målet er å finne den ene. Keeperne må ikke bo lenger enn 1 til 1 ½ time fra treningsfeltet. Dette er regler og retningslinjer som FA har bestemt.

Sportslig ledelse i klubben har klart gitt beskjed om at de ser for seg keeperen på ”brua” i 2015 med klare fysisk definerte mål. Ønsket keeper skal være mellom 6.4 fot og 6.5 fot høy. Dette betyr er du 190 cm høy blir du ikke keeper i Chelsea.  
 
Christoph er fransk keepertrener for A laget. Tydelig at tankene og filosofi blant keepertrenerne ikke var helt lik. Dette ser jeg på som en styrke om forskjellene kan bli brukt i fruktbare diskusjoner.

Christoph planlegger i 3 ukers perioder når utgangspunktet er en kamp i uka. Tilpasser trening mye for spillende keeper. Når kampprogrammet er tett er det keeper som spiller som avgjør innhold.  Veldig fokus på å komme langt ut fra linja (for langt mente noen).Har også mange øvelser som ikke blir sett som direkte kamprelaterte, koordinasjon, balanse.               

Mine inntrykk

Spørsmålet som jeg sitter igjen med er om vi kan konkurrere med land og klubber med budsjett med antall nuller flere enn antall spillere?!

Svaret mitt er JA. Et svar som jeg ved en senere anledning skal begrunne, men kort fortalt, mens jeg sitter på toget fra Cobham til Waterloo dukker noen få punkter opp i hodet mitt.

• Få flere gode keepertrenere ut i breddeklubbene, det er der største jobben må gjøres.
• Være kreative og nytenkende og se på hvilke krav de satt til keeperen i fremtiden. Samarbeid over grensene mellom idretter, se og lære av hverandre.
• Jobbe med å finne atletene, typene med rette fysiske forutsetninger (bevegelighet, styrke, koordinasjon).
• Finne måter å påvirke våre keepere til å bli ”tøffe” nok i hodet. Den følelsesmessige siden av keeperspillet er som upløyd mark på Jæren i april. Dette gjelder arbeid både før, under og etter trening og kamp. Forberedelse, gjennomføring og evt. etterarbeid.
• Kvalitet: Her tenker jeg på tempo, fokus og intensitet! Vi kan kvalitativt bedre treningshverdagen.