NFF er derfor av den oppfatning at kunstgress har mange klare fordeler for breddefotballen. Utviklingen og den internasjonale anerkjennelsen av kunstgress har nå kommet så langt, at det fra og med sesongen 2003 også ble åpnet for bruk av kunstgress i Tippeligaen.

Fordelene med kunstgress er mange, bl.a.:

  • Ingen avlyste kamper uansett regnmengder
  • Ubegrenset trening på stadion
  • Alltid topp forhold
  • Alltid ferdig merket bane
  • Kamper (og trening) på stadion også for andre lag enn topplagene i klubben.
  • Større muligheter for andre arrangementer
  • Lavere driftskostnader pr. brukstime
  • Ordinære sko med faste knotter kan benyttes
  • Vesentlig større økonomisk bidrag fra spillemidlene

Det regnes med en brukstid i fotballsesongen på 720 timer for en kunstgressbane, mens brukstiden for en naturgressbane er beregnet til om lag 200 timer. Departementet har på dette grunnlag signalisert en prioritering av kunstgressbaner. For ytterligere å øke brukstiden har det også vært anbefalt lys på disse anleggene.” (Sundberg-utvalget, februar 2003)

NFF har derfor vedtatt å anbefale at alle nye anlegg bygges med kunstgressflate.

I første omgang bør de eldste og mest slitte gressbanene skiftes ut med kunstgress, dette for å øke brukstiden til trening, kamp og egenorganisert aktivitet. I neste omgang bør grusbaner bygges om til kunstgress.

Mange klubber kan revitalisere sitt klubbmiljø ved at det bygges en kunstgressbane ved siden av klubbhuset. Her kan barn og unge bruke kunstgressbanen på dagtid, enten gjennom skolen og skolefritidsordningen eller egenorganisert aktivitet. Tidlig på ettermiddagen kan barn og unge drive organisert fotballaktivitet gjennom klubben, mens de eldre spillerne trener på kveldstid. Hele dagen kan klubbhuset være åpent, med kiosksalg og andre sosiale aktiviteter. På denne måten kan klubben få nærhet mellom fotballaktivitet på kunstgressbanen og det sosiale livet på klubbhuset.

NFF har i den siste vedtatte handlingsplanen som mål at det skal bygges 50 kunstgressbaner hvert år.