Undervarmeanlegg utvider sesongen noe, og slike anlegg er et krav i Tippeligaen. Problemet har vært mangelen på nok lys i den mørke årstiden. Uten nok lys, vil kvaliteten på gessplanten bli dårlig. Skader og slitasje på banen vil ikke bli reparert.
Gjennom deltagelse i et forskningsprosjekt, har NFF vært med å utvikle et vekstlysanlegg for naturgressbaner. Både innkjøp og drift er imidlertid relativt kostbart, og systemet brukes foreløpig kun på enkelte elitebaner i utlandet.
NFF samarbeider nå med Norges Golfforbund, Bioforsk og en del leverandører om et prosjekt hvor vi ser på virkningen av forskjellige gjødselpreparater. Prosjektet startet våren 2005, og vil etter planen avsluttes i 2007.
Vi ser at det moderne kunstgressets inntog har bidratt til at også forskningen på naturgress har blitt intensivert. Dette ser vi på som meget positivt. Selv om det i dag bygges langt flere kunstgressbaner enn naturgressbaner, vil vi i fremdeles i mange år ha et betydelig antall naturgressbaner.
Norske klubber kan i dag velge om de vil spille på natur- eller kunstgress i alle divisjoner. For kunstgress er det meget strenge og målbare krav til typer, jevnhet og spilleegenskaper. For naturgress er det vanskelig å stille målbare krav. De eneste kravene som stilles til en naturgressbane i norsk toppfotball, er at ”den skal ha en helt jevn overflate, godt vedlikeholdt og bygd og/eller utstyrt med de nødvendige tilgjengelige tekniske løsninger for å forhindre oversvømming ved regn, frysing ved kulde og tørke ved varmt vær. Banen skal være spillbar i hele den nasjonale sesongen og i UEFA klubbkonkurransesesong (Tippeligaen).”
NFF har, sammen med Bioforsk, utarbeidet endagskurser om vedlikehold av naturgressbaner. Disse kursene har vært arrangert lokalt flere steder i landet, i regi av den lokale fotballkretsen.