Se intervju med Solskjær her

Se EM-videoen her

Av: Ole Gunnar Solskjær.

Norsk fotball har over 370.000 klubbspillere og 130.000 frivillige, og er lek, trening og lidenskap for mange fler. Fotballen er Norges største idrett. Etter innbyggertallet er antall fotballspillere i Norge nær topp-ti i verden. Vi er sjette største nasjon innen damefotball uansett innbyggertall. Nettopp bredden og engasjementet i norsk fotball er det viktigste argumentet for en EM-søknad.

Fotballen samler oss nordmenn. Vår mest sette TV-sending noensinne er VM-kampen mot Mexico i 94 (2,14 mill.), og fotballandslagets mesterskapsopptredener utgjør fire av de ti mest sette sendingene. Cupfinalen er en årlig nasjonal folkefest, senest med ellevill entusiasme i Molde og Ålesund. Det moderne stavbrekket til Brå er Kjetil Rekdals straffescoring mot Brasil i VM i 98 – Mirakelet i Marseille.

Vårt minne om Lillehammer OL er i dag ”The best winter games ever ”. Våre vintersportstradisjoner og folkets engasjement var to av de viktigste argumentene for lekene, men de fleste av oss har glemt at veien dit var lang. Lillehammer tapte for Albertville i kampen om 92-lekene, og skepsisen til de to (!) norske OL-søknadene var betydelig. Fra ”The decision is Lilly-hammer” til lekenes åpning ble skepsis til entusiasme, og gjennom 16 iskalde februardager gjorde vi Lillehammer OL til et nasjonalt minnesmerke. Historien gjør meg overbevist om at et EM i fotball vil bli en like stor folkelig suksess.

Betydningen for turisme og næringsliv var et tredje sentralt argument for Lillehammer. Europamesterskapet i fotball er mange ganger større enn vinter-OL, og er en unik mulighet til å vise verden norske fjell, fjorder og lyse sommernetter. Kampene under EM i Østerrike-Sveits samlet totalt 1.140.902 tilskuere, og hver kamp ble gjennomsnittlig fulgt av om lag 150 millioner på TV. Et nytt trekk ved de store mesterskapene er såkalte fan-soner, der supportere kan følge kampene på storskjerm. De åtte fan-sonene i Østerrike-Sveits ble samlet besøkt av 4,2 millioner mennesker. EM i 2016 utvides fra 16 til 24 lag. Dermed økes antallet kamper fra 31 til 51. Det kommer til å bli rift om hver eneste billett!

Jeg skal ikke legge skjul på  at EM 2016 er en drøm for meg som lever av og med fotballen. Fotball handler om drømmer, og jeg kjenner ingen annen arena der drømmene deles som i fotballen. Et EM vil bety at folk i Norge får oppleve EM-drømmen. Ikke bare på arenaene og fan-sonene, men også i alle de byene der lagene skal bo og trene. Det portugisiske landslaget holdt to åpne treninger i Sveits, begge trakk ca 12.000 tilskuere. Vi kan få til det samme i Bodø og Molde.

Alle spillere, trenere og frivillige som utgjør den norske breddefotballen fortjener et stort mesterskap til Norge. Sveits, med litt flere innbyggere og litt færre fotballspillere enn oss, leverte sammen med Østerrike et glitrende mesterskap. Alpelandet ble nylig U-17 verdensmestere. Den enorme prestasjonen skyldes først og fremst godt talentarbeid, men jeg er overbevist om at EM-effekten er betydelig. Norge er ledende på breddefotball, men vi har mye å lære i overgangen mellom bredde og toppfotball. EM i 2016, og veien dit, vil være viktig for å utvikle norsk fotball.

Kombinasjonen av vår frivillighetstradisjon, erfaringen fra Lillehammer, og fotballens posisjon i Norge, tilsier at vi bør søke om EM i 2016, og om nødvendig, i 2020. Min drøm er å få se landslaget entre det nye nasjonalanlegget til åpningskamp i EM med over 50.000 elleville nordmenn på tribunene.

Se også: Solskjær EM-ambassadør