Gull i grønne skoger

Artikkelen er skrevet av professor Rolf P. Ingvaldsen ved Høyskolen i Nord-Trøndelag, og den er publisert i den andre utgaven i 2009 av Fotballtreneren som er et medlemsblad utgitt av Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid med Norges Fotballforbund.

Link til trenerforeningen.no

For andre år på rad har Nybergsund klort seg godt fast i Adeccoligaen. Hemmeligheten er kontinuitet, hardt arbeid og en veldig bevisst strategi for å integrere spillere fra flere enn ti ulike nasjoner.

Trener og sportssjef Ola Brenden skrev trener III-oppgaven sin om akkurat det – sosialisering og integrering av utenlandske spillere i Nybergsund. Det var et nyttig arbeid. For utenlandskvoten i Sundet har blitt høy, med mange ulike kulturer samlet i lik drakt.

Lokalt fokus

Nybergsund har en klar strategi for hvordan de vil rekruttere spillere. Første prioritet er å rekruttere fra egen stall. Gjennom etableringen av et eget akademi er målet å øke den andelen betraktelig i åra som kommer. Deretter ser det i de regionale markedet, så nasjonalt og i Skandinavia, deretter engelsktalende i Europa og nederst ikke-europeiske engelsktalende spillere.

Når det likevel er ganske få som snakker trysling eller Hedmark-dialekt i Sundet, har det i følge Ola Brenden sin helt naturlige forklaring.

  – Det vil koste oss over 200.000 kroner i utdanningskompensasjon å hente en 22-åring fra Brumunddal. Det er for dyrt. Derfor må vi se på det utenlandske markedet – som gir oss spillere med dokumentert nivå for en billigere penge.

Nesten i veggen

Men Nybergsund har lært ei lekse om å hente spillere fra andre kulturer, og nettopp den lærdommen var litt av bakgrunnen for Brendens trener III-oppgave.

- Vi var blåøyde da vi plutselig kunne hente inn spillere fra hele verden. Vi gjorde ingen god research og tenkte ikke på spillernes bakgrunn, kultur, språk og hvilket land de kom fra. Vi gikk nesten på veggen på grunn av det, sier Ola Brenden.

- Vi hentet for mange for ukritisk og måtte starte helt på nytt. Trenner III-oppgaven min er en håndbok for Sundet i hvordan vi skal rekruttere og integrere utenlandske spillere i klubben.

Nøye kartlegging

Nå er det sportssjefen sjøl som har ansvaret for hele jobben med å hente nye spillere til klubben. Og Nybergsund har blitt mye nøyere med kartleggingsfasen. De vil vite alt om spilleren før de henter ham, inkludert en prøvespill-periode som varer litt lenger enn bare noen dager.

- Du kan jo sjøl tenke deg: En afrikansk spiller som kommer fra pluss 40 i hjemlandet til minus 20 i Trysil trenger mer enn ei lita uke til å finne seg til rette. De kan være hvor god som helst og trene og stå på. Men det hjelper ikke om de ikke trives.

Brenden kjører alltid dybdeintervjuer med de spillerne han vurderer å hente. På samme måte som han intervjuet afrikanske spillere som hadde vært i Norge over tid i forbindelse med oppgaven sin. For å finne ut hva de var opptatt av, hva som hadde vært problematisk og hva som var kritiske suksessfaktorer. Ut fra det har Sundet tatt tak i de viktigste tingene.

Trygghet

Ola Brenden nevner Kim Ojo som eksempel:

- Da han kom hit hadde vi fem mann som jobbet rundt ham. Det handlet om å se behovene, skape trygghet og integrere ham i klubben og lokalsamfunnet.

- Våre spillere har ikke noe valg. De skal rett på norsk-kurs og på skole. På den måten får vi også spleiset sammen de utenlandske spillerne i gruppa, sier Brenden.

Kosthold

En annen stor feil mange norske klubber gjør, i følge Brenden, er å gi brød til en afrikaner. Dette kom fram gjennom intervjuene han gjorde, hvor han fant ut at det er mye å hente på kosthold.

- Afrikanske spillere er ikke vant til norsk grovbrød. De blir støl i kjeven og matlei. Disse gutta er vant til to varme måltider om dagen. Vi har tatt konsekvensen av det og sørger for å sikre dem et kosthold med mindre brød, mer frukt og ris.

Sosial tilpasning

I Nybergsund har de også vært opptatt av den sosiale tilpasningen. Spillerne må ikke bli passive. De må ha mer enn fotballen.

- Det handler om å skape struktur i hverdagen. De må ha noe å gjøre. Vi gir dem enkle oppgaver som de lykkes med, som vaktmestertjenester, data- og internett-opplæring så de kan kommunisere med familien i hjemlandet, lærer dem om det norske systemet med bank, post, lønn og skatt og andre ting som vi sjøl tar som en selvfølge, for eksempel handle inn og lage mat, vaske klær og skjønne hvordan oppvaskmaskinen fungerer.

- Mange av disse er i tillegg dypt religiøse. Det er vårt ansvar å sørge for at de får kontakt med det kirken.

Uproblematisk trenerrolle

Sjøl med spillere fra et titalls nasjoner oppfatter ikke Ola Brenden trenerrollen som problematisk.

- Ikke så lenge vi kan kommunisere. Det går på en miks av norsk og engelsk. Det er blant annet derfor vi er så opptatt av å sende alle våre spillere direkte på norsk-kurs. Dette har vi lykkes godt med. Joseph Lapira snakker norsk, Kim Ojo forstår det meste, for eksempel.

- Ellers handler det mye om kulturforskjeller. Jeg må bruke ekstra tid på feltet for å forklare hvordan vi ønsker det, med bueløp og bakrom. Du vet, afrikanerne vil helst skyte i krysset, mens for oss er et mål et mål.

Endret filosofi

Under marsjen har Ola Brendens fotballfilosofi endret seg. Litt bort fra det rent fotballfaglige.

- Det hjelper ikke hvordan jeg ønsker vi skal spille om trivselen og de grunnleggende sosiale strukturene ikke er på plass. Dette er det viktigste for å få ut potensialet i en prestasjonsgruppe, og noe jeg er blitt mye mer opptatt av, sier Ola Brenden.

- Dette er ikke noe du gjør en gang, det må jobbes med hele tida. Det er kanskje lettere for oss som er en ”småklubb” med et lite og oversiktlig miljø. Men vi må alltid holde fokus på denne jobben. Dessuten må vi være gode på alt det rundt, for det er ikke så lett å få spillere til å komme til et så lite sted som Nybergsund.

Mot alle odds

At Nybergsund – ei grend i Trysil med 280 husstander – kan planlegge sin tredje sesong på rad på nest høyeste nivå er mot alle odds.

- Nøkkelen er kontinuitet i organisasjonen, spesielt på ledersida, mener Ola Brenden.

- Vi er flinke til å holde ord. Vi har betalt all moroa sjøl. Vi har ikke gjeld, vi har ikke vært nødt til å kutte lønninger. Det er stramt, ja, men vi har bygd oss tillit. 98% av våre samarbeidspartnere er med oss videre fra år til år.

- Dermed har produktet vårt også blitt bedre og bedre. Vi har bevist at vi kan gjøre det umulige mulige, og merker voldsom anerkjennelse og respekt utafra for den jobben vi gjør, sier trener og sportssjef Brenden.
 
Inntil for to år siden handlet jobben hans også om å skaffe sponsorer og annet inntektsbringende arbeid. Det er ingen overdrivelse å si at det tok mer fokus enn å utvikle gode fotballspillere og et slagkraftig lag.

Farlig suksess

- Det er nå det er viktig å ikke bli ”fartsblind”, understreker Brenden.
 
- Det vi har fått til kan også bli vår største trussel. I takt med suksessen, stiger forventningene. Da er det viktig å huske på at vi kommer fra ei lita bygd med en bensinstasjon og en Joker-butikk, et budsjett på 15 millioner kroner og at vi bare er kommet dit vi er gjennom hardt arbeid fra mange over lang tid. Det må vi aldri glemme, det må bestandig ligge i bunnen, sier Ola Brenden.