Artikkelen er skrevet av Tom Inge Egedahl, fredskorpser i NFF som for tiden har base i Vietnam gjennom et utvekslingsprosjekt mellom NFF og Football for All in Vietnam. Til daglig er Egedahl ansatt som spillerutvikler i Akershus fotballkrets.
Kan man klage?
Her sitter man i Hue City, Vietnam i shorts og skjorte under åpen himmel. Klokken er kvart over syv om kvelden og alt omkring oss er bekmørkt. Svetten drypper over hele kroppen. Rundt seg ser man nesten hundre vietnamesere i dressbukse og skjorte. Jeg må ikke glemme visedirektøren i departementet for utdannelse og trening i Thua Thien Hue provins. Han sitter rett ved siden av meg med fotballshortsen på.
Vi sitter alle på den splitter nye tribunen som omkranser en perfekt kunstgressbane for 7’er fotball.
Hvorfor sitter det nesten hundre mennesker på en tribune etter at det er blitt mørkt og de ulike social evils har trådt frem. Her i Vietnam er det utrolig få barn og unge som er utenfor sitt hjem etter at det har blitt mørkt.
Hvorfor? Vietnameserne er redde for at barn og unge etter mørkets frembrudd skal bli utsatt for de fem skumle (social evils). Det er gambling, prostitusjon, tyveri, narkotika og vold. Likevel er nesten 30 barn og unge blant de som sitter sammen med meg på tribune.
Vu, en av spillerne på Van the My. Han har rundt 30 minutter med sykling en vei for å komme på trening. I dag var det så vidt han rakk kampen, men gleden over å være tilstede er stor. Dessverre så måtte han dra hjem etter at første omgang var over.
Blikkene våre rettes mot en storskjerm på 3x3 meter. Via nettet og projektoren vises den norske cupfinalen mellom Molde FK og Aalesund FK direkte, til stor glede for alle. Utenom to svake sjeler, er det et lag alle heier på, Aalesund FK. Her heier vi på Roberts, Skiri, Fredriksen, Lundegaard osv.
10 av de jeg sitter sammen med, har i september 09 vært 7 dager i Norge. Klubben Trung tâm Văn Thể Mỹ er et lag med spillere med funksjonshemming. Totalt er det 30 spillere i klubben. Halvparten er døve, mens resten er spillere med lærevansker.
De første dagene var de i Haram Kommune, før de avsluttet sitt opphold med deltakelse på årets landsturnering for funksjonshemmede. Dagene var innholdsrike og de fikk oppleve utrolig masse som de aldri har opplevd tidligere. Alt fra å spise hamburger til å spille fotball sammen med virkelige stjerner.
Alle spillerne har lagbilde og bilder av enkeltspillere fra Aalesund FK. Med Aalesund FK pannebånd og hjemmelagede Aalesund FK skilt var stemningen på topp.
Miksen av de som sitter på tribunen er stor. Her sitter selvsagt spillere sammen med familien sin, folk fra klubbstyre, representanter fra Thua Thien Hue DoET, representanter fra skoler der spillerne studerer, representanter fra Hue Sub departement for utdanning og trening, noen representant fra lokale fotballklubber, FFAV ansatte og to mastergradstudenter fra Høgskolen i Bø, Telemark.
Før kampstart fikk deltakerne en kort historisk presentasjon av den norske cupen og mat.
Endelig 19:15, kampen begynte. For en start det kunne ha vært. Bare etter 90 sekunder kom Silva alene med Molde-keeperen. Folk ropte og hoppa, men dessverre treffer ikke ballen målet.
Derfor var det et skuffet publikum som kunne se Molde-score 1-0 etter 27 minutter.
I pausen viste FFAV en bilde historie fra turen til Haram og Ålesund. Under denne presentasjonen var det mange smil og praten gikk løst blant spillere og foreldre. Vi kunne se foreldre som var veldig rørt. Når noen av spillerne begynner å synge noen vietnamesisk sanger, kunne vi ikke unngå å se noen tårer blant publikum. Et magisk øyeblikk.
Andre omgang bar preg av social evils, tribunen var begynt å bli glissent. Derfor var det ekstra trist at vi etter kun 6 minutter fikk se en Aalesund FK-spilleren få rødt kort. Folk begynte å tro at det ville bli umulig å komme tilbake i kampen.
3 minutter senere var stemning til å ta og føle på, Aalesund FK hadde utlignet. Folk hoppet og skrek. Klemmer ble delt. Etter 90 minutter var det fortsatt 1-1 og to ekstra omganger av 15 minutter skulle spilles.
Da var det dessverre ikke flere barn igjen, kun voksne. Det var trist at ingen av de kunne få ta del i opplevelsen vi skulle få oppleve i løpet av de neste 40 minuttene.
Folk står opp mye tidligere her en hva som er vanlig i Norge og de har selvsagt det vanskeligere en oss. Arbeidsdagene er lange og slitsomme. Gatene i Hue er folketomme etter at klokken passerer 21.30. Derfor var det ikke rart at folk dro hjem når kampen ikke var avgjort etter full tid.
I det 96. minutt scorer Mame Biram Diouf sitt andre mål. Stemningen preges av resignasjon.
Hadde Aalesund FK noen gode kort i erme? Kjetil Rekdal hadde fortsatt et innbytte igjen. Løsningen ble å sette en ny angriper på banen. Tor Hogne Aaraøy. Som verdens høyeste spillende fotballspillere, kan vi i hvert fall si at han har spisskompetanse.
13 minutter etterpå går stemningen til himmels. 2-2 var et faktum. Hvem var målscorer? Selvfølgelig den 2.04 høye mann, som scoret med hodet.
Straffer, etter å ha sett Lundegaard herje gjennom hele kampen var vi ganske sikker på at Aalesund FK ville ta pokalen. Vi ble enda sikrere etter at Lundegaard tar første forsøk fra Molde. Når Khari Stephenson, Johan Arneng, Pablo Herrera og Demar Phillips setter sine, er det ingen tvil om at vi venter i spenning på at vår medspiller Amund Skiri (Amund var den første fra Aalesund som tok av seg jakken for å delta i kampen i september) kunne sikre seieren for Aalesund FK.
Han setter ballen enkelt i kassa, klemmer deles atter en gang.
Resterende folk på Cultur Sport and Art Center i Hue var lykkerus og alle kunne gå hjem med et smil før en god natts søvn.
Vietnam gratulerer Aalesund FK og Ålesund by med en velfortjent seier