Samtlige klubber i toppfotballen har fått innvilget klubblisens, etter at Forbundsstyret forut for årets klubblisensbehandling, gikk over fra en årlig søknad om klubblisens til en kontinuerlig klubblisens.

Fem Tippeligaklubber, to Toppserieklubber og 10 Adeccoligaklubber må imidlertid rapportere positiv egenkapital innen 14. januar 2010. Ellers vil klubblisensen bli trukket tilbake.

- Økonomien i flere toppklubber er alvorlig, samtidig er det viktig å påpeke at mange klubber driver godt og at flere av klubbene vi har vært i kontakt med har gode planer for hvordan de skal komme i mål, sier leder i Klubblisensnemnda, Jan Løkling.

- Hva skyldes at så mange flere klubber står i faresonen i år enn tidligere?

- Det nye regelverket for klubblisens gjør nok at flere klubber har kommet senere i gang med arbeidet, ettersom fristen for å dokumentere positiv egenkapital er flyttet fra høst til nyttår. Det er uansett ingen tvil om flere klubber er i en alvorlig økonomisk situasjonen, og at vi fremover kommer til å ha et sterkt fokus på å skape en bærekraftig klubbøkonomi, sier Løkling.

Et viktig redskap i så måte er det nye finansielle oppfølgingssystemet der klubber som oppnår en dårlig score vil få en tett oppfølging fra Klubblisensnemnda. Dette vil skje gjennom at klubbene må etablere handlingsplaner med angitte tidsfrister på når målene i handlingsplanen skal være oppnådd. Samtlige handlingsplaner må godkjennes av Klubblisensnemnda.

Røde tall

Nøkkeltallene for toppfotballen per 31. august 2009 viser at Tippeligaen har et driftsresultat på minus 66,7 millioner kroner, Toppserien et driftsresultat på 9 millioner kroner, og Adeccoligaen et driftsresultat på minus 22 millioner kroner. Prognosen for Tippeligaklubbene viser imidlertid at klubbene samlet går mot et driftsresultat på minus 180 millioner kroner i 2009.

- Flere klubber må gjennom betydelige kostnadskutt, og heretter kan ikke utgiftssiden overstige inntektssiden. Jeg er likevel overbevist om at vi gjennom det finansielle oppfølgingssystemet og klubber som allerede har tatt grep, skal klare å etablere en sunn klubbøkonomi i årene som kommer, sier fotballpresident Sondre Kåfjord.

Og fortsetter:

- Mange unggutter har fått sjansen til å etablere seg i Tippeligaen i år, og det er en positiv effekt av finanskrisen. Økt satsing på talentutvikling lover godt både for en positiv sportslig og økonomisk utvikling.   

Administrerende direktør i Norsk Toppfotball, Niels Røine, er enig med fotballpresidenten, men understreker at flere klubber også har orden på økonomien.

- Tallene varierer fra klubb til klubb, men alle har den samme forståelsen og det samme fokuset, nemlig å skape bærekraftig økonomi. Det er flere klubber som har gjort en meget grundig jobb med å redusere kostnadene vesentlig og som har en langt sunnere økonomi enn bare for ett år siden. Alle klubbene forstår alvoret og jobber intensivt med å skape bærekraftighet og fair play økonomisk. Bedre styringssystemer, klubbenes egne tiltak og virkemidler, samt det finansielle oppfølgingssystemet i lisensen,  blir fortsatt viktig for klubbene for å oppnå stabilitet. Med fokus på dette vil vi etter hvert kunne konsentrere oss enda mer om sportslig satsing og utvikling i toppfotballen, sier Niels Røine.

Styreleder i Serieforeningen for kvinnefotball, Ulla Britt Wiig Kristensen, er fornøyd med at Toppserieklubbene går i pluss.

- Toppserieklubbenes økonomi er marginal, men vi holder oss på den rette siden. Sammen med klubbene og Norges Fotballforbund, må vi holde oppe trykket på arbeidet som gjøres gjennom Jenteløftet. En profesjonalisering av blant annet markedsarbeidet i klubbene er avgjørende for at vi skal skape bedre rammer for sportslig utvikling og en bærekraftig klubbøkonomi, sier Ulla Britt Wiig Kristensen.

Se Power Point-presentasjonen fra pressekonferansen her.