Se dagens presseseminar på NFF TV ved å klikke på bildet 

Den viktigste endringen i det nye klubblisensregelverket er at klubbene i Tippeligaen, Adeccoligaen og Toppserien får en lisens som ikke er tidsbegrenset. Det innebærer at klubbene beholder lisensen til de rykker ned fra lisensiert divisjon, eller lisensen blir trukket tilbake.

Dette betyr at man går bort fra ordningen med at det skal søkes om lisens én gang i året, og over til en kontinuerlig lisens. Som en overgangsordning må imidlertid samtlige klubber som i dag har klubblisens søke om ny lisens innen 1. oktober 2009.

Endringen innebærer at en klubb kan få nasjonal lisens selv om den ikke oppfyller samtlige lisenskriteriene på søknadstidspunktet. Klubben blir i så fall pålagt å etablere en handlingsplan for hvordan den skal tilfredsstille kriteriene innen en fastsatt dato. Handlingsplanen skal sendes til klubblisensnemnda for godkjenning. I vedtaket om godkjenning skal nemnda også fastsette hvilke reaksjoner som kan ilegges dersom klubbene ikke når målene i handlingsplanen. Nemnda har videre ansvaret for å kontrollere om klubben oppfyller planen. Kravet til positiv egenkapital er imidlertid absolutt og må være innfridd senest 31. desember 2009.

- Den nye klubblisensordningen er mye mer utviklingsrettet og vil også gi klubbene en langt bedre forutsigbarhet, samt at vi unngår skippertakene. Vi har i tett samarbeid med klubbenes interesseorganisasjoner kommet fram til at en mer kontinuerlig oppfølging av klubbene, vil bidra til å styrke toppfotballen og sørge for en bærekraftig økonomi over tid. I denne overgangsperioden mellom ny og gammel ordning, er det imidlertid satt en absolutt frist for å innfri kravet om positiv egenkapital. Klubber som ikke oppfyller dette kravet fratas lisensen, sier fotballpresident Sondre Kåfjord.

Støtte fra interesseorganisasjonene

Styreleder i Norsk Toppfotball, Ernst Ravnaas, og styreleder i Serieforeningen for kvinnefotball, Ulla Britt Wiig Kristensen, er også positive til det nye klubblisensregelverket.

- For klubbene betyr dette at de slipper en masse papirarbeid inn mot søknadsperioden, men ikke minst at det blir et mer kontinuerlig fokus på å oppfylle kriteriene som er satt for å utvikle klubbene og hele norsk fotball videre, sier Ernst Ravnaas.

- Det er ingen tvil om at søknadsprosessen har vært krevende for mange av våre klubber, og vi mener det nye systemet vil gjøre det enklere for klubbene å få satt realistiske planer som de har mulighet til å nå, sier Ulla Britt Wiig Kristensen.

Brudd på lisenskriteriene

Det nye klubblisensregelverket opprettholder de eksisterende lisenskriteriene. Ved brudd på ett eller flere kriterier vil en klubb bli underlagt handlingsplaner som angir når kriteriene skal være oppfylt.

Klubber som ikke oppfyller kravene i den godkjente handlingsplanen, inkludert fristene for delmål i planen, vil bli gjenstand for reaksjoner fra Klubblisensnemnda. Mulige reaksjoner vil være irettesettelse, gebyr og poengtrekk. Reaksjonene vil bli skjerpet ved gjentatte brudd. Dersom et kriterium fremdeles ikke er oppfylt når handlingsplanen utløper, vil klubben kunne fratas lisensen.

- Vi er opptatt av at klubbene får realistiske frister, og på den måte sikrer vi mer løsnings- og utviklingsorienterte prosesser i arbeidet med å utvikle toppfotballen i Norge, sier Kåfjord.

Det nye klubblisensregelverket gir ikke Forbundsstyret eller andre adgang til å dispensere fra lisensbestemmelsene. Forbundsstyret vil fortsatt vedta klubblisenskriteriene, og Forbundsstyret vil i tillegg vedta utfyllende retningslinjer for hvordan kriteriene skal forstås og praktiseres. Dispensasjoner som allerede er innvilget og som fortsatt gjelder, vil bli inkorporert i en handlingsplan med eksisterende frist

Finansielt oppfølgingssystem

Det innføres også et nytt kriterium på økonomisiden for Tippeligaen og Adeccoligaen i form av et finansielt oppfølgingssystem. Systemet tar for seg en rekke økonomiske parametere som sammen gir et grunnlag for å vurdere helheten i klubbenes økonomi.

Klubber som oppnår en for lav score, vil bli pålagt å utarbeide en handlingsplan som maksimalt strekker seg over en treårsperiode.

Handlingsplanen skal sikre at klubbene i løpet av denne perioden skal etablere en økonomi som er bærekraftig.

- Vi er overbevist om at det finansielle oppfølgingssystemet vil bidra til en mer bærekraftig klubbøkonomi. Selv om ikke den nye klubblisensordningen er et resultat av finanskrisen, så ser vi et behov for en enda tettere oppfølging av klubbenes økonomi, slik at vi unngår den vanskelige situasjonen flere klubber ser ut til å være i nå, sier Kåfjord.

Målsettinger med klubblisensen

  • Bidra til at det skjer en sportslig videreutvikling i toppklubbene
  • Bidra til utvikling og fokus på trening og arbeid i forhold til unge spillere i klubbene.
  • Styrke det økonomiske grunnlaget og stabiliteten i klubbene, og fokusere på et ønske om en bærekraftig klubbøkonomi.
  • Sikre tilskuere og medier velorganiserte, velutstyrte og trygge stadioner.
  • Sikre at alle klubber har en kompetent ledelse og en veltilpasset, sportslig organisasjon og struktur.
  • Fremme en gjensidig forståelse for oppgaver og problemer som trenere, spillere og dommere møter.
  • Sørge for en bedre forståelse for FIFAs grunnregler og prinsippene for fair-play.
  • Utvikle kvalitetsnormer for klubber når det gjelder økonomi, sportslige forhold, jus, administrasjon og infrastruktur, både nasjonalt og internasjonalt. 

Se presentasjonene fra dagens seminar i pdf-format her