Det var med stor sorg fotball-Norge mottok den triste nyheten om Thorbjørn Svenssens bortgang.

Thorbjørn ble født 22. april 1924 i Sandefjord, og skulle bli vår største mannlige landslagsspiller gjennom tidene. Fotballen begynte i gutteklubben Hegna og fortsatte i Sandefjord Ballklubb, som var hans eneste klubb gjennom livet. Thorbjørn spilte 20 sesonger på A-laget inntil han måtte legge opp i 1965 på grunn av skade, i en alder av 41 år.
Siden trente han laget noen sesonger, og den samme rollen har han hatt for Norges ungdomslandslag og juniorlandslag.

Hele Norge ble etter hvert kjent med denne fremragende fotballspilleren, han som var selve symbolet på Sandefjord-fotballens storhetstid, den uforlignelige og støe centerhalfen og den selvskrevne lagkaptein.

11. juli 1947 debuterte han på landslaget med seier 3-1 over Polen. Frem til 1962 skulle det bli utrolige 104 landskamper, noe som i mange år var verdensrekord i antall spilte kamper. Antallet landskamper var på den tiden atskillig færre enn i dag.

Thorbjørns autoritet som spiller, hans målbevissthet, vinnerinnstinkt og fighetrvilje kombinert med fremragende lederegenskaper gjorde ham snart til kaptein for landslaget – en rolle han hadde i 93 kamper. Debuten som kaptein var for øvrig i Kairo julaften 1948, hvor Norge og Egypt spilte 1-1.

Som guttunge hevdet Thorbjørn seg godt i den lokale hoppbakken. På skøytebanen ble det også noen konkurranser, og han fikk en prøvelandskamp i bandy. Men det var leken med fotballen som betydde noe. Han var antakelig en av de best trente fotballspillerne på sin tid, og startet karrieren som driblesterk indreløper. Men han endte opp som Klippen vi alle husker – uslåelig i hodespill, knallhard men fair – ja, han var selve inkarnasjonen på en centerhalf.

En bauta i granitt. En av de som den gang gjorde Norge kjent utenfor landets grenser, som var kompis med Kalle Svensson (svenskenes legendariske Rio-Kalle) og Fritz Walter (tysk verdensmester i 1954). Som en av Europas beste centerhalfer innga han respekt i alle leire.

Som innehaver av NFFs gullmerke var Thorbjørn en selvskreven gjest under flere sluttspill hvor Norge deltok. Under VM i 1994 besøkte gjestene blant annet den norske fotballklubben Gjøa i New York. Kjennskapet til Thorbjørn Svenssen var formidabelt blant norsk-amerikanere.

Thorbjørn var personifiseringen for mange både av Sandefjord og landslaget, og han var levende opptatt av begge inntil det siste.

Thorbjørn ble det store forbildet blant barn og ungdom på 50-tallet. Han satte markerte spor etter seg med sin disiplinerte holdning til treningsmengde, enten han var på hvalfangst i Sørishavet, hjemme i hagen eller i klubben.

En av norsk fotballs absolutt største er borte. Minnene om Klippen, kapteinen og en stor spiller er mange for fotballinteresserte over hele landet. Han var liksom landslaget, han vi kunne stole på og se opp til.

Vi savner deg.

Per Ravn Omdal
Yngve Hallén
Tidligere og nåværende president i Norges Fotballforbund

Thorbjørn Svenssen (1924-2011)

Spiller

Klubb
1945-1965: Sandefjord Ballklubb (237  obl. A-kamper)
1957: Cupfinalist (FFK – SBK, 4-0)
1959: Cupfinalist (Viking – SBK, 2-1)
Landslag
1947 – 1962: 104 A-landskamper (93 som kaptein)
1947: Landslagsdebut (Norge-Polen 3-1)
1952: OL-deltakelse (Norge-Sverige 1-4)
1951: Gullklokke – 25. landskamp (Norge-Nederland 2-1)
1961: 100. landskamp (Norge-Danmark 0-4)
         104. landskamp (Norge-Nederland 2-1)

Trener

Flere sesonger for Sandefjord Ballklubb
1967-1969: Norges ungdomslandslag
1970-1971: Norges juniorlandslag

Utmerkelser

Æresmedlem, Sandefjord Ballklubb
Gullmerke, Sandefjord Ballklubb
Idrettsmerkestatuett og krus, Norges Fri-idrettsforbund
Gullmerke, Vestfold Fotballkrets (1961)
Gullmerke, Norges Fotballforbund (1956)