Fotballpresident Sondre Kåfjord
Åpningstale NFF Tinget 05.03.10

Det er en stor glede for meg, på vegne av Forbundsstyret å ønske dere alle hjertelig velkommen til årets Forbundsting.

Spesielt velkommen til:

• Æresmedlem Per Ravn Omdal
• Gullmerkeinnehavere
• NIF`s representant
• Lillestrøms ordfører
• Samarbeidspartnere

Og ikke minst velkommen til

• Tingrepresentanter fra klubber, kretser, og samarbeidende foreninger
• Representanter fra administrasjonen
• Tilhørere og presse


På forrige Forbundsting vedtok vi en ny Handlingsplan for en ny fire års periode. Nå er vi halvveis i denne planperioden, og jeg er glad for å kunne konstatere at vi er kommet godt i vei med realiseringen av de oppsatte målene, og implementeringen av de virkemidlene vi samlet oss om for 2 år siden.
Jeg vil komme tilbake til dette under de enkelte områder, men vil understreke at vi gjennom denne planen har et meget godt styringsredskap.
Med en medlemsmasse på nær 500.000, og med aktivitet i alle nærmiljøer i landet mener jeg at vi er på trygg grunn når vi tillater oss å hevde at vi både har og tar et stort samfunnsansvar. Det er breddefotballen som fungerer som pulsen i norsk fotball, det er herifra toppfotballen rekrutterer. Samtidig fungerer gode resultater i toppfotballen som rekrutterende for breddefotballen. I dag gjenspeiles avhengigheten av et godt samarbeid, og det er svært gledelig.

Samarbeidsrelasjoner.

Norsk fotball preges for tiden av et svært godt samarbeidsklima i alle relasjoner. Vi vet alle at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom topp- og breddeklubber; men historien har vist oss at det likevel ikke alltid har vært så lett å finne dette gjenspeilet i faktisk samarbeid. Det er mitt klare inntrykk at det aldri har vært så mange gode samarbeidsprosjekt mellom topp- og breddeklubber, og også kretser, som det vi finner i dag.

Ikke minst dreier dette seg om spillerutviklingstiltak. Spillerutvikling er limet mellom topp og bredde i norsk fotball.

Majoriteten av norske toppspillere kommer fra breddeklubber. Rundt om i landet er det utviklet mange gode modeller hvor ekspertisen i toppklubbene bidrar overfor breddeklubbene i toppklubbenes nedslagsfelt i spillerutviklingsarbeidet. Dette er en utvikling jeg hilser med stor glede, og som jeg tror vil vise seg å være veldig tjenlig for begge parter på sikt.

Relasjonen mellom NFF og NTF har også til tider vært temmelig utfordrende. Jeg er derfor glad for å kunne konstatere at dette forholdet nå er meget bra. Vi samarbeider for eksempel utmerket om salg og forvaltning av medierettighetene gjennom selskapet Fotballmedia A/S, og i fellesskap har vi nå kommet godt i gang med oppbyggingen av Toppfotballsenteret. Dette senteret er et resultat av en felles strategiprosess, hvor vi formulerte likelydende målsettinger for herrelandslaget og for toppklubbene på herresiden: Komme oss opp blant de 12 beste i Europa. Det siste samarbeidsprosjektet er etableringen av Idrettens Helsesenter, som jeg er overbevist om skal vise seg å bli en svært lønnsom investering for norsk fotball.

Relasjonen mellom NFF sentralt og kretsene er også meget god. I året som gikk var Forbundsstyret ute og besøkte alle kretsstyrene, hvor man i fellesskap fant frem til hvilke områder den enkelte krets skulle prioritere sterkest. Tilbakemeldingene fra kretsene på dette tiltaket har vært udelt positive.

I løpet av de siste årene har vi også knyttet stadig sterkere bånd til andre særforbund; og vi er i ferd med å gradvis kvitte oss med stempelet som den store stygge ulven som bare tenker på oss selv. Jeg er overbevist om at dette er noe som vil gi oss gevinster over tid. Alle trenger venner.

Breddefotball.

Selv om medieverden gjerne fremstiller oss som om vi i all hovedsak driver med toppfotball, så vet alle vi som sitter i denne salen at forholdet er det stikk motsatte; 99 % av vår virksomhet er breddefotball. Vår visjon lyder som kjent som følger: ”Fotballglede, muligheter og utfordringer for alle”.

Vi har som en sentral føring for vårt arbeid at det er vår plikt å tilrettelegge slik at alle som ønsker å spille fotball skal få anledning til å gjøre det på de premisser de selv ønsker. Vår jobb er å skaffe til veie tilbudet. Det betyr at vi må sørge for at det finnes anlegg til å trene og spille kamper på, at det finnes trenere og ledere som kan organisere aktiviteten, og at det finnes dommere som kan dømme kampene.

I Handlingsplanen var det nedfelt et ambisiøst mål for vekst i breddefotballen. Selv om vi ikke fullt ut har nådd dette målet vil jeg få gi utrykk for at vi er rimelig fornøyde med at vi hvert år har hatt en sammenhengende vekst i antall lag. I forrige sesong endte vi opp med  27.236 lag fordelt på 1931 klubber. I siste 5 års periode har vi totalt vokst med ca. 60 % på kvinnesiden, ca. 40 % i breddefotballen, og totalt med ca. 30 %. Det vil si at i denne perioden har alle kommuner i landet i gjennomsnitt fått ca.10 flere fotballag.
Eller sagt på en annen måte: I hver kommune har vi ( dere ) i gjennomsnitt gitt 200 flere unge en tilhørighet til et miljø som inneholder de opplevelser og verdier vi gjerne vil at våre barn skal få ta del i.

I tråd med det som har vært målsettingen har veksten som nevnt vært klart størst på jentesiden. Nå er det ca 110.000 jenter som spiller fotball på til sammen over 7000 lag, eller enkelt sagt: Hver fjerde fotballspiller i Norge er ei jente!

Hva er det så som gjør at vi har slik vekst? En ting er i hvert fall sikkert – den kommer ikke av seg selv! Forklaringen er egentlig veldig enkel: Norsk fotball vokser fordi ungene har lyst til å spille fotball – det er attraktivt å bli med i vår familie! Og hvorfor er det slik? Fordi vi har noe å tilby; tilhørighet til et godt og sunt miljø, kamerat- og venninnerelasjoner, trygghet, et inkluderende miljø; kort sagt: en trivsels- og mestringsarena!

Gjennom den aktiviteten som utøves i alle nærmiljøer i landet tar våre 130.000 frivillige på seg et formidabelt arbeid med å tilrettelegge for at ungene kommer inn i velorganiserte miljøer, hvor de lærer seg mestring, skaffer seg tilhørighet, lærer seg gode verdier, og driver sunn sportslig aktivitet. Dette representerer litt av et samfunnsansvar som dere som sitter i salen har tatt på dere.

Det er gjort forskjellige forsøk på å beregne verdien av dette arbeidet - uten at det vel har fremkommet noen sikre tall. Det er uansett et arbeid som er verd milliarder for samfunnet, som dere og alle de andre kollegene deres utfører, uten et øre i betaling. Nei, betalingen er å se hvordan ungene trives med fotballaktiviteten sin, og å kjenne på den gode følelsen av å ha gitt noe av verdi til andre!

Jeg pleier å si at det ikke finnes noe kunstverk i verden som er finere enn smilende barneøyne. I forhold til deres evne til å fremskaffe slike er dere i verdensklasse som kunstnere.

Det snakkes stadig om lederkrise og problemer med å skaffe frivillige. Jeg tør å si at denne krisen ikke har nådd oss. For et hvert nytt lag dukker det opp nye foreldre som tar et tak for ungene sine, og fortsatt er det slik at noen av disse fortsetter også etter at deres egne unger har sluttet.
Folk ønsker å bidra. De trenger bare en arena å bidra på. Nøkkelen til å beholde dem i organisasjonen ligger bl. a. i skolering. I året som gikk hadde vi over 57 000 deltakere på forskjellige kurs, alt fra en kveld på klubbhuset om prinsippene for hvordan man skal legge opp aktiviteter for de minste, til høyeste trener- og lederkurs. Gjennom vår utdanningsvirksomhet skaper vi bedre klubbmiljøer, bedre oppvekstmiljøer, og – gladere mennesker.

Likeledes blir det gjennom et godt samarbeid mellom klubber, kommuner, og eksterne samarbeidspartnere bygd hverdagsanlegg, i form av kunstgressbaner og ballbinger i et tempo som overgår målene i Handlingsplanen. I løpet av de siste seks årene har vi firedoblet antall kunstgressbaner og antall ballbinger. Ved siste årsskifte hadde vi 686 fullskala 11-er baner, 186 syverbaner, og 1868 ballbinger. Tenk på at nesten 2000 ganger i løpet av de siste 6 åra har fornøyde ordførere over det ganske land klippet snor til hornmusikk, med en skokk av fornøyde unger rundt seg. Dere har mye å være stolte av!

Det bør hovedsaklig være et offentlig ansvar å bygge idrettsanlegg, så skal vi ta ansvar for å fylle dem med aktivitet. I dag er ikke utfordringen å fylle fotballbanene med aktivitet, men å sørge for at det er nok baner å spille på. Jeg må her gi skryt til fotballkretsene og klubbene som har gjort en god jobb med å synliggjøre overfor kommunene hvilken effekt en kunstgressbane har i et lokalsamfunn. Banene kan brukes av skoler og skolefritidsordninger på dagtid, klubbene på kveldstid, og alle andre når det er ledig. Vi må derfor fortsette det gode arbeidet med å dokumentere hva en slik investering gir igjen i form av et positivt aktivitetstilbud, fotballglede, samhold og trivsel i nærmiljøene, slik at utviklingen fortsetter i samme positive retning i årene som kommer.

Til tross for at egenkapitalen i forbundet har blitt femdoblet i perioden, har vi ennå en stor jobb foran oss på økonomisiden. Økonomi er i dag den største utfordringen i norsk fotball både i toppen og i bredden. Toppklubbene har selv tatt tak i sine problemer, og vi bidrar overfor dem med den nye lisensordningen. Dem som mest av alt trenger hjelp er breddeklubbene. Selv om vi i min presidentperiode har fokusert på å styrke anleggssiden i det ganske land, er det store utfordringer i klubbenes daglige drift. Finanskrisen har ubarmhjertig avslørt hvor sårbare vi er, og fra topp til bunn sliter klubbene med økonomien. Det oppleves nok paradoksalt å sitte med dyre anlegg, når midlene for å sikre driften av dem ikke er skikkelig på plass. Systemet vårt har ikke vært godt nok rustet til å sikre fotballhverdagen i utfordrende krisetider.

Denne situasjonen har vi lært mye av og jeg mener tiden nå er inne for å foreta noen strategiske valg. Det eneste som er sikkert, er at det i fremtiden vil komme både nye oppgangstider og nye nedgangstider. NFF kan ikke snu verdensøkonomien, men vi kan legge forholdene til rette slik at konsekvensene blir lettere å håndtere.

Breddefotballen som en bærebjelke

Skal norsk fotball utvikle seg videre trenger vi spiller med større individuelle ferdigheter, og da må vi prioritere breddeidretten. Den utgjør i dag 99 % av norske fotball, og er med å legge grunnlaget for fremtidige resultater også i toppfotballen. I våre sentrale markedsavtaler har vi konsekvent lagt inn et breddeelement. Gjennom disse avtalene ble breddeklubbene i fjor tilført over 100 mill. kr. Her mener jeg det fremdeles er mer å hente.

Våre samarbeidspartnere er i større grad enn tidligere opptatt å støtte nærmiljøet og å bli assosiert med vårt barne- og ungdomsarbeid. Det gir muligheter til å rette samarbeidsavtalene i enda større grad mot breddefotballen, slik at midlene deles solidarisk. NFF skal fortsette å synliggjøre sammenhengen mellom topp og bredde for våre partnere, slik at vi sikrer mer penger til hele talentutviklingsverdikjeden. Det var tross alt i Lørenskog John Carew begynte sin spillerutvikling før han utviklet seg videre i henholdsvis Vålerenga, Rosenborg og til slutt i utlandet.

Klubbene trenger nye inntektsmuligheter

Små klubber med små ressurser gjør i dag en fantastisk innsats for samfunnet i Norge. Vi i NFF må fremover ta et større ansvar for å synliggjøre overfor lokale og sentrale myndigheter hvilken viktig samfunnsjobb fotballklubbene faktisk gjør hver eneste dag. Vi har mange gode eksempler på godt samspill mellom kommunale myndigheter og klubber, for eksempel i FFO- og integreringsprosjekter. I tiden fremover ønsker jeg å legge forholdene til rette for et økt samarbeid mellom lokale klubber og lokale myndigheter som igjen kan skaffe klubbene større inntektsmuligheter enn vaffel- og loddsalg.

Dette skal vi utrede nærmere, slik at vi sikrer oss vår rettmessige andel av de offentlige midler som skal finansiere de samfunnsoppgavene vi faktisk utfører i dag.

Skal vi lyktes med å utnytte de nye inntektsmulighetene trenger også klubbene bistand fra forbundet både gjennom strukturkapital og kompetanse. Nå sender klubbene søknader til NFF og ber om midler. Vi må snu på flisa. NFF er nødt til å legge forholdene bedre til rette for at klubbene selv kan bli økonomisk bærekraftige, uten at hver klubb selv må finne opp kruttet på nytt.  Gjennom å utnytte det gode samarbeidsklimaet som vi har i dag, kan NFF systematisk samle inn erfaringer og kunnskap som klubbene besitter, og strukturere dette i smørbrødliste over handlingsalternativer til klubbene. Vi har gjennom tilsetting av noen regionale anleggskonsulenter etablert et rådgivningsapparat for klubbene på dette området. Ordningen har blitt en kjempesuksess. Min tanke er at vi må kunne utnytte denne tenkningen også på finansieringsfeltet, og bygge opp en tilsvarende rådgivningskompetanse for klubbene på dette området.

NFFs skal fremover legge forholdene til rette slik at klubbene lettere kan bedre egen økonomiske hverdag. Bare slik kan vi sikre pengene som klubbene trenger for å utvikle de talenter som vi må trenger for heve oss ytterligere internasjonalt. Klubbene rundt om i landet er ikke til for NFF sentralt, det er NFF sentralt som er til for klubbene.

Gjennom at vi helt systematisk legger inn et breddelement i alle våre sentrale markedsavtaler skapes det aktivitet og inntekter der ute i klubbene. Det jeg har i tankene er Tine Fotballskoler, Bend It-cuparrangement, Umbroavtaler, salg av Frisk forsikring, Norsk Tipping arrangement, osv.

Samlet representerer dette en inntekt/kostnadsreduksjon i størrelsesorden 100 mill. pr. år. Her er det potensiale for inntektsøkninger, da det er klare felleinteresser mellom partnerne våre og dere som driver ute i breddeklubbene.
Vi har en klar vinn-vinn situasjon her, og denne må vi utnytte.


 

Toppfotballen

.
På toppfotballsiden er resultatene varierende, men det er også her mye å glede seg over. Et høydepunkt i 2009 var kvinnelandslagets bronsemedaljer i EM i Finland.
Vårt J-20 landslag deltok i fjor i VM-sluttspill i Chile, mens J-19 landslaget spilte finale i EM i fjor, og tapte knepent for Italia.
I fjorårets sesong var det bare tre nasjoner i Europa som hadde alle tre kvinnelagene sine kvalifisert for EM-sluttspill: Tyskland,, Frankrike, og Norge.
I den første Champions League turneringen for kvinner har Røa nå spilt seg frem til kvartfinale. Vi krysser fingrene for videre avansement. Det er fortsatt mulig å få et norsk lag i CL-finale i Madrid til våren.

På herresiden er det ingen av oss som helt har ristet av oss skuffelsen over at vi ikke klarte å kvalifisere oss til sluttspill denne gangen heller. Det var tredje gang på rad vi mislykkes i å kvalifisere oss til sluttspill, med minst mulig margin.
Hadde vi tapt en og vunnet en av kampene mot Island i stedet for å spille begge uavgjort hadde vi vært i Play Off.

Det positive i denne sammenheng er at landslaget under Egil ”Drillo” Olsens ledelse i fjor hadde sin resultatmessig beste sesong på 2000-tallet, at vi igjen etablerte Ullevaal som et hjemmefort, og at entusiasmen rundt landslaget var klart stigende.

I september braker det løs igjen, med kvalifiseringskamper for EM i Polen/Ukraina i 2012, og ambisjonen er selvsagt igjen at vi skal klare å ta det siste steget og komme oss dit!

På klubbsiden har resultatene i de internasjonale kampene de siste par år dessverre ikke innfrid verken forventninger eller målene i handlingsplanen vår.
De manglende resultatene i Europacupen og CL var en viktig del av bakgrunnen for det strategiarbeidet NFF og NTF utførte i fellesskap i 2008. Gjennom det tidligere omtalte Toppfotballsenterets arbeid, og en systematisk langsiktig satsing på spillerutvikling er jeg overbevist om at vi skal klare å nå de  ambisiøse målene vi har satt oss.

Fra og med 2008-sesongen innførte vi i klubblisensen for Tippeligaen og Adeccoligaen krav om min 14 såkalte lokalt utviklede spillere. Dette er en videreføring av UEFA-ordningen for deltakelse i CL og UEFA-cupen, og går i enkelhet ut på at klubbene i sine 25 mannstropper til seriespillet, må innmelde minst 2 spillere som er utviklet i klubben og ytterligere 12 som er utviklet i annen norsk klubb. Det er allerede vedtatt å skjerpe dette kravet ytterligere fra 2011. NTF har også innført en premieringsordning for klubber som bruker unge spillere i seriekamper. I forrige sesong så vi gledelig nok at andelen av unge norske spillere i Tippeligaen fordoblet seg i forhold til tidligere. Da er vi på rett vei, og resultatene kommer etter hvert. Vi ser også at resultatene for aldersbestemte landslag har vist en flott stigning det siste året. 

Økonomien i de to øverste divisjonene på herresiden har de siste par år vært svært bekymringsfull, med flere nesten konkurssituasjoner. Slik kan det ikke fortsette. Tæring må settes etter næring! Jeg er derfor glad for å konstatere at det er foretatt kostnadskutt i Tippeligabudsjettene for 2010 i samme størrelsesorden som det samlede underskuddet for hele ligaen i 2009. Det er et godt signal. I et godt samarbeid med NTF og SKF har vi også innført en ny lisensordning fra og med sesongen 2010. Det nye med denne lisensen er at den representerer en løpende oppfølging av klubbene, og at vi har fått tilgang til en del sanksjonsmuligheter som kan nyttes underveis. Lisensnemda kan for eksempel nekte en klubb å signere nye spillere hvis de finner at klubbens økonomi ikke har rom for det.

Selv om kvinnelandslaget gjennom årtier har oppnådd gode internasjonale resultater, er det en kjensgjerning at toppfotballklubbene for kvinner i mange år har slitt med en svært skjør struktur og dårlig økonomi. Klubbene har også satt i gang et viktig og helt nødvendig utviklingsarbeid; men det ble etter hvert klart for oss i Forbundsstyret at det var behov for en større og langsiktig satsing. I budsjettet for 2008 presenterte vi ”Jenteløftet”, som var, og er, tidenes satsing på kvinnefotball i Norge, med en årlig bevilgningsramme på ca. 20 mill. kr. Prosjektet er nå kommet godt i gjenge, og vi har lagt bak oss de to første av de fem årene som er prosjektets tidsramme. Jeg er veldig glad for at vi også i budsjettet for 2010 har funnet tilstrekkelige midler til at denne satsingen fortsetter i tråd med de lagte planene. Vi vil komme nærmere tilbake til det under budsjettgjennomgangen. Siktemålet med prosjektet er å skaffe bærekratige toppserieklubber både organisatorisk og økonomisk. Jeg er overbevist om at denne satsingen vil vise seg å gi resultater.

Ny serieordning i 3. divisjon

.
Vi har rekordmange forslag som skal gjennomgås i løpet av helgen, og jeg skal ikke starte gjennomgangen her. Et av forslagene vil nok utvilsomt kreve en del tid og skape et engasjement: Forslaget om halvering av 3. divisjon. Løsningsvalget her er et spørsmål om å prioritere en sportslig heving av divisjonen eller ta hensyn til kostnader og reisetid. Seriekomiteen har denne gangen valgt å prioritere det sportslige, og vi i Forbundsstyret har sluttet oss til denne prioriteringen. Jeg tror imidlertid at det vil bli behov for å avklare de økonomiske sidene før vi tar selve strukturdebatten, og vi legger derfor opp til dette under behandlingen av saken.

EM-2016

.
På ledermøtet i Bodø i fjor redegjorde vi for beslutningen om å melde oss sammen med Sverige som søkere til EURO 2016. I løpet av våren 2009 ble det nedlagt et formidabelt arbeid i 6 aktuelle arrangør-byer, og i 5 kretser og 5 Tippeligaklubber. Det ble også bygget opp en sentral prosjektledelse i NFF som ble bemannet med en god blanding av egne krefter og innleid ekspertise. I Forbundsstyremøte 09.07.09 ble Stavanger, Trondheim, Lillestrøm og Oslo valgt som arrangørbyer, og arbeidet i de utvalgte klubber og byer fortsatte med uforminsket styrke. Dette arbeidet munnet ut i at det den 02.09.09 ble overlevert en invitasjon til dialog om statstilskudd til kulturminister Trond Giske. Overslaget av behovet for statstilskudd til investeringene i anlegg utgjorde 6,2-6,8 mrd. kr.

Gjennom den oppfølgende dialogen med departementet endte vi i månedsskiftet oktober/november med et endelig overslag på tilskuddsbehovet på 5,7 mrd. kr.
Finansdepartementet leide inn eksperter fra to eksterne konsulentselskaper med oppgave å gjennomgå våre investeringskalkyler og våre samfunnsøkonomiske kalkyler. Konklusjonen på disse vurderingene var at våre kalkyler holdt; og de mente sogar at vi kunne bygge billigere.

Like før denne rapporten ble lagt frem tilfløt det oss informasjon om at den svenske regjeringen sa nei til å bevilge 3 mrd. SKK til stadionbygging i Sverige.
Dette var det reelle dødsstøtet for den norsk/svenske EM-søknaden.
Den omtalte konsulentrapporten til finansdepartementet omtalte ikke bare investeringskostnadene i arbeidet vårt. Den var spekket med faktafeil, og var i en forhåndsevaluering av en søknad som skulle ferdigstilles tre måneder frem i tid! Det mest sanne innholdet i denne delen av rapporten var at søknaden virket uferdig. Det var i realiteten som å få en ferdigattest på et hus under oppføring. Innholdet provoserte langt flere enn oss i Forbundsstyret. Det var for eksempel noen ordførere, hvorav en sitter her i salen som gjest, som var svært opprørte over omtalen av deres arbeid.

Nå er det forspilt energi å fortsette å ergre seg over dette. Jeg er utrolig lei meg på vegne av norsk fotball for at manglende politisk vilje i Sverige og Norge fratok oss muligheten for et kjempeløft for norsk fotball og en folkefest uten like i 2016.
Regjeringene i de andre søkerlandene har alle skjønt sin besøkelsestid, og har gitt de nødvendige finansielle tilsagn. Regjeringen i Tyrkia har for eksempel bevilget 7,5 mrd. NOK til stadionbygging.

Vi var mange i klubber, kommuner, kretser og departement som jobbet meget godt sammen for å få frem en god søknad. Mange av dere sitter her i salen i dag.
Jeg tror jeg ganske fort skal få dere med på følgende konklusjon: Det blir ikke brukt en krone eller en arbeidstime på noen ny søknad før det foreligger en forpliktende regjeringserklæring om at det er politisk vilje til å være med oss i arbeidet!

Vi kommer tilbake til økonomien i arbeidet med søknaden under regnskaps- gjennomgangen, men jeg vil få gi utrykk for at jeg er stolt over at vi har holdt det løftet som vi ga organisasjonen i forkant av arbeidet. Arbeidet med søknaden skulle dekkes inn i et balansert regnskap i 2009, og i hovedsak dekkes inn gjennom en ekstraordinær inntekt ved et tomtesalg på Ullevaal. Det fremgår av regnskapet at etter at alle kostnadene er bokført er den frie egenkapitalen i NFF-konsernet urørt.

Nytt nasjonalanlegg

.
I arbeidet med EM-søknaden var det innbakt plan om et nytt nasjonalanlegg i Groruddalen i Oslo. Bakgrunnen for dette var tosidig. EM-arrangementet krevde en arena med kapasitet på 50.000 tilskuere og uavhengig av dette arrangementet mener vi at det på ikke altfor lang sikt er et klart behov for et nytt og større nasjonalanlegg enn Ullevaal. Dessverre forsvant muligheten for å få på plass et nasjonalanlegg med 80 % statsfinansiering. Nasjonalanlegget er på mange måter den økonomiske motoren i NFF, og behovet for en større motor er fortsatt tilstede. I forbindelse med EM-arbeidet har vi fått utarbeidet komplette tegninger for et anlegg. Det er imidlertid avklart at det ikke blir aktuelt å nytte den tomten som var aktuell. Vi må nå ta oss den nødvendige tid til å endre forretningsplanen, finne frem til egnet tomt, og finne riktig dimensjonering.
Ullevaal fungerer utmerket i dag, men senest om 10-15 år trenger norsk fotball en større storstue.

Regnskap/budsjett.
I løpet av de siste 6 årene har vi femdoblet egenkapitalen i NFF-konsernet. Dette har vært en bevisst satsing for å skaffe oss tilstrekkelig soliditet. På Tinget på Hamar for 2 år siden ble det etablert enighet om at soliditeten var kommet på et nivå hvor den videre egenkapitalbygging kunne strekkes over lengre tid enn det som lå i langtidsplanene. Under budsjettgjennomgangen senere på dette Tinget vil det da også bli presentert et budsjettforslag som legger opp til en frysing av egenkapitalandelen for 2010.

Økonomien vil bli nærmere redegjort for ved regnskapsgjennomgangen, og jeg nøyer meg derfor her med å konstatere at regnskapet både for NFF og for konsernet preges av at vi har utgiftsført kostnadene ved EM-søknaden, og en ekstraordinær inntekt som var forutsatt å dekke det vesentlige av disse kostnadene. Aktivitetsresultatet for konsernet blir et negativt resultat på 4,2 mill. kr., mens endringen i konsernets frie egenkapital er tilnærmet lik 0.
Forbundsstyret er tilfreds med at resultatet av forbundets ordinære drift er bedre enn budsjettert.

Som det vil fremgå under budsjettpresentasjonen har vi til tross for tøffere økonomiske tider klart å finne rom for videreføring av alle igangværende prosjekter. Dette blir nærmere gjennomgått under budsjettpresentasjonen.

Merverdiavgiftssaken


Som dere husker fra høstens valgkamp manglet det ikke på løfter fra politikerne om oppfølging av Kulturmomsutvalgets arbeid. Sett i det perspektivet er det trist å måtte konstatere at oppfølgingen fra regjeringen står langt tilbake i forhold til det som var forespeilet. I et høringsbrev som er sendt til NIF fra Kulturdepartementet 17.02 i år vedrørende momskompensasjon på oppføring av idrettsanlegg blir det foreslått en kompensasjonsordning etter søknad basert på rammebevilgning. Det fremgår ikke av brevet hvilken ramme som stilles til disposisjon i år.

Det foreslås i brevet at søknad ikke kan leveres før anlegget er ferdigstilt, og kompensasjonsberettiget investering er avgrenset til anlegg som er stønadsberettiget til spillemidler. Dette er nedslående lesning, og vi må la vår stemme bli tydelig hørt i protest mot dette.

Nå er det på tide at vi slipper å anvende dugnadsinnsamlede midler til å betale moms på idrettsbygg, eller konstruere fantasifulle samarbeidsløsninger med kommuner, som i motsetning til oss er fritatt for moms på sine investeringer.     

Fair Play.


Norsk Tipping ble for noen år siden vår generalsponsor for området Fair Play. Dette er og har vært et viktig område for norsk fotball, og det handler om mye mer enn gule og røde kort!

Samarbeidet med Norsk Tipping har sannelig gitt synlige resultater. Fair play hilsingen både før og etter kamp, tusenvis av utdelte foreldrevettkort, Fair Play Cup i skolen er gode eksempler på det. Selv om vi er kommet godt i gang, er det ingen verken i Norsk Tipping eller i NFF som har tenkt å dempe innsatsen på dette området. Jeg garanterer at dette arbeidet fortsatt vil være et satsingsområde, da det dreier seg om å ta det før omtalte samfunnsansvaret. Vi skal fortsette vårt oppdragelsesarbeid av barn og voksne.

Apropos voksne – så har det kommet ganske mange hjertesukk fra grasrota i norsk fotball om oppførselen til forbildene. Det reageres på adferd fra trenere og ledere i toppfotballen, som ikke akkurat letter oppdragelsesarbeidet for trenere og ledere i barne- og ungdomsfotballen. Jeg må si at jeg skjønner reaksjonene, og både vi i NFF og NTF har satt fokus på dette, og vil følge det opp i sesongen som kommer.   

NFF er – og skal være en inkluderende organisasjon.

Vi skal aktivt jobbe for å inkludere alle som av forskjellige årsaker har utfordringer i forhold til å bli inkludert i vårt samfunn. Det innebærer ikke minst at vi skal være tydelige på at en hver form for rasisme eller diskriminering ikke kan tolereres. Her har det vært gjort mye bra arbeid, men vi kan fortsatt gjøre mer, og det skal vi gjøre!

Bistandsarbeid

.
I tillegg til alt det gode arbeid som utføres for barn og unge rundt om i det ganske land, er det grunn til å være litt stolte av det bistandsarbeidet som vi gjennom samarbeid med diverse offentlige instanser og andre frivillige organisasjoner utfører i en rekke land, nær sagt verden rundt. Dette er vel når alt kommer til alt noe av det mest givende vi gjør, fordi utgangspunktet som regel er slik at vår bistand tar unger ut av hverdagssituasjoner som er langt verre enn det vi står overfor her hjemme. Selv om dette ikke er en primæroppgave for oss, er jeg som sikkert alle her på Tinget opptatt av at vi skal ta oss råd til å bidra også på dette feltet.

Jeg kjente personlig litt på den gleden det gir å bidra gjennom å bivåne vår virksomhet i Vietnam i fjor høst. Det var fantastisk å se hvordan et lag av psykisk utviklingshemmede unge vietnamesere gjennom fotballaktiviteten vår ble endret fra å være nærmest ikke-eksisterende til å bli glade ungdommer.

Avslutning.


Avslutningsvis vil jeg på Forbundsstyrets vegne få rette en stor takk til dere alle for den jobben dere gjør; har gjort, og vil gjøre for norsk fotball. Takken retter seg så vel til tingdelegatene som til samarbeidspartnerne, og ikke minst takk til administrasjonen ved generalsekretær Paul Glomsaker.
Godt ting!